Slitsomme feminister og behovet for sitronbrus.

20 jan

Nå har de begynt igjen. La meg få lov til å introdusere dere for en viktig sak innen feminismedebatten – de finnes to typer feminisme:

1. Likhetsfeminisme.

2. Forskjellsfeminisme.

La oss bare avklare dette til verdens ende; jeg er forskjellsfeminist, ikke antifeminist. Jeg elsker jo å være kvinne. Men jeg kan ikke fordra likhetsfeminismen. 

Likhetsfeministene går rundt i røde strømper, sprenger seg sjæl med jevne mellomrom, kjører traktor mens de hater at de ikke er menn. De hater menn, mannlig makt, mannlige egenskaper og mannlige menn, men elsker kvinner med mannlig makt, kvinner med mannlige egenskaper og mannlige kvinner. Hver gang jeg ser en erkefeminist in action føler jeg med nedgradert, undervurdert og misforstått. Likhetsfeministene har gjort kvinner til et offer, og idolisert mannsrollen i den grad at alle kvinner burde være menn – men nøyaktig samme utgangspunkt, muligheter og evner. Kjønn spiller ingen rolle for likhetsfeministene, så lenger det er det mannlige.

Forskjellsfeministene setter pris på kvinnen som en kvinne. Kvinnen skal være feminin, har typiske kvinnelige egenskaper som empati og god forståelse av omsorg, være en god mor og leve i dynamikk med mannen. Kjønnene er like mye verdt, men de er forskjellige og disse forskjellene bør tas vare på og dyrkes. Det er distinkte forskjeller mellom mann og kvinne, og forskjellsfeministene ønsker å ta vare på disse, i tillegg til å verdsette dem. Ingen mann kan noen sinne erstatte en kvinne. Ingen kvinne kan erstatte en mann.

Vi skal være forskjellige, og vi skal sette pris på forskjellene.

Ta dere en sitronbrus og pust med nesa. Jeeze.

18 Responses to “Slitsomme feminister og behovet for sitronbrus.”

  1. Sunniva april 27, 2014 at 9:54 am #

    Jeg synes du burde sette deg mer inn i feminisme og hva det kan være hvis du skal drive opplysningsarbeid. Man trenger ikke være ekspert på feminisme for å oppfatte seg selv som feminist, innen en eller annen gren, men å skrive «det finnes to typer feminisme», for så å dytte alle negative egenskaper du kan komme på i den ene, og putte de positive i den andre, fordi du er enig med den, framstår tendensiøst, fordomsfullt og kunnskapsløst. Hadde du hatt mer innsikt, hadde du vært klar over at det finnes langt flere enn «to typer feminisme», og du hadde også vært klart over kompleksiteten de mange ulike versjonene rommer. Jeg skjønner at du forsøker å ha en viss humoristisk brodd i dette innlegget, men der synes jeg dessverre du kommer til kort. Satire krever en viss innsikt i det man spøker om.

    Det er jo trist at du har blitt møtt med negative holdninger på grunn av dine valg i livet, men jeg forstår ikke hvorfor det gjør det riktig å svare med samme mynt. Vi er alle forskjellige, og vi burde respektere hverandre, ikke slenge dritt. Det er i alle fall ikke hva feminisme er for meg, uansett type. Det er nok veldig få som mener at du ikke kan være husmor, fordi du da ødelegger for en årelang kvinnekamp. Du gjør jo nettopp det våre formødre har kjempet for. Du har tatt ditt valg, fordi du ville, ikke fordi samfunnet krevde det. Så kan jeg også ta mitt valg, fordi jeg vil, nemlig en utdannelse, og kanskje barn en gang, om jeg ønsker det. Det er hva feminisme er for meg i alle fall, muligheten til å velge selv, uten å få høre at man ikke er kvinne nok.

    • RenateKaridotter april 29, 2014 at 11:42 am #

      Ah.. I rest my case.

      PS. Godt svar altså, men jeg er ikke riktig person å rette slike argumenter mot. Det eneste det egentlig gjør er å gjøre meg enda mer oppgitt over hvor lite rom det er til å bare snakke fra levra. Med det sagt, så har du et strålende poeng med at jeg generaliserer fra helvete i dette innlegget. Det som er artig, er at dersom du ikke er en av dem som faller inn i min ekstremt lille kategori av eksploderende feminister, så gjelder ikke dette deg, dine holdninger eller din kunnskap om emne. De færreste hører jo med i denne gruppa. De er bare så jævla høylytte når de først setter i gang.

  2. Ingeborg juli 14, 2013 at 1:33 am #

    Hei! Må aller først få si at jeg syns du skriver vidunderlig. Jeg syns bloggen din er et fantastisk friskt pust; det er så herlig at noen tar et oppgjør med dette glansbildet vi har det med å tro at vi skal leve opp til. Vær så inderlig snill å fortsette sånn…! :)

    Så må jeg også si at dette innlegget provoserte meg litt, selv om jeg til en viss grad ser hva du mener. Jeg føler at det du beskriver som likhetsfeminister heller er, tja… veldig sinte mennesker som ikke helt forstår prinsippene bak feminisme? Feminisme handler kort og godt om likeverd og likestilling, at alle skal være like frie til å være som de er, og det går begge veier.

    For meg betyr feminisme å kjempe mot forskjellsbehandling, stereotyper, diskriminering, stigmatisering og urett. Kanskje mest av alt handler det om å prøve å forandre den verden barna mine skal vokse opp i.

    Jeg vil ikke at datteren min skal tro at hun er nødt til å være timeglassformet og slank for å være verdt noe. Jeg vil ikke at hun skal tro at hun må spille en rolle for å bli likt. Jeg vil ikke at hun skal tro at det er unaturlig for henne å kunne skifte dekk på bilen, programmere en PC, eller spille trommer. Jeg vil ikke at hun skal tro at hun er nødt til å ville bli mamma.
    Men hvis hun aldri lærer seg å skifte dekk på bilen, hvis hun liker å sminke seg, hvis hun får fire barn og blir hjemmeværende husmor og mamma på heltid – Aldelesflottdavel. Hun kan være hva hun vil, så lenge hun ikke tror at hun er det fordi hun må – fordi hun er er jente.
    På samme måte vil jeg ikke at sønnen min skal tro at han er nødt til å være høy og muskuløs. Jeg vil ikke at han skal tro at det er noe galt med ham hvis han ikke er flink i sport. Jeg vil ikke at han skal tro at han ikke kan gråte når han har det vondt. Jeg vil ikke at han skal tro at det er rart eller pinlig om han er flink til å bake muffins, til å tegne eller til å danse. Men han kan så gjerne være skyhøy, spille fotball og bry seg fint lite om å rydde opp på stua – fordi det er den han er, ikke fordi han er gutt.

    Det er feminismen slik jeg bruker og elsker den – Ingen dører skal være stengt, og ingen skal bli definert av andre etter hva de har mellom bena. Vi er alle vidt forskjellige, og selv om noen ting er typiske, er de ikke mer riktige. Hurra for menneskene! Vi er jo egentlig noen skrullinger alle sammen. Alle 7000.000.000.

    … Håper du har en fin dag!

    • RenateKaridotter juli 15, 2013 at 5:22 pm #

      Takk skal du ha! Det var koselig å høre. :-)

      Ja, du, det er jo akkurat det jeg gjør i dette innlegget – beskrive likhetsfeministene som veldig sinte mennesker. Det er flere som har påpekt at dette innlegget er sånn passe usakelig, og de har helt rett. Jeg tar den på min kappe, her er det satt på spissen.

      Jeg er helt enig meg deg, jeg. Du forklarer deg godt, jeg bare nikker her jeg sitter. Det som provoserte meg i første omgang er hvordan dette har slått tilbake på meg (personlig erfaringer dette her altså) – det har på sett og vis blitt en god gammeldags backfire; jeg har opplevd å bli møtt med raseri omtrent, fordi jeg oppfyller en klassisk stereotypi, fordi jeg passer godt inn i en rolle mange kvinner i de litt drøyere ytterkanter mener er forkastelig og et hån mot arbeidet de har gjort. Det blir litt som å fortelle et menneske at det oppfører seg dårlig og bli kalt rasist tilbake fordi vedkommende var mørk i huden. Jeg definerer meg først som kvinne, så som mor, deretter som kone. Etterpå kommer alt det andre. Det har alltid vært en mål for meg å bli mamma. Jeg har valgt det her selv, og er fornøyd. Derfor blir jeg utrolig provosert når noen fordummer meg og sier at samfunnet har bestemt at jeg skal ha det sånn, og at jeg må «gjøre opprør» mot det og prioritere foreksempel karriere.

      Sukk.

      En fin dag har jeg i alle fall, jeg håper du også har en!

  3. Ann Iren Hårdnes Sand juli 4, 2013 at 7:55 pm #

    Åh, fantastisk innlegg! Har lett etter en definisjon på min egen feminisme, og nå har jeg funnet den; jeg er helt klart en forskjellsfeminist! Lenge leve kjønnsforskjeller, og lenge leve feminine menn og maskuline kvinner! Lenge leve forskjeller, generelt!
    Jeg er for øvrig veldig enig i mange av dine synspunkter, og syns det er herlig at noen setter ord på det! Jeg er like gammel som deg, singel og barnløs, og gleder meg stort til den dagen jeg skal leke med barna mine hele dagen i det rotete huset, og legge lykkelige barn i seng på et litt for rotete rom. Stå på Renate, du er ei bra dame!

  4. Maskulus februar 21, 2013 at 1:53 am #

    Med ditt syn har du mere tilfelles med svenske Jämstäldister enn vanlige feminister:

    http://www.pellebilling.se/wp-content/uploads/Manifest_Pelle_Billing.pdf

    http://www.pellebilling.se/

    http://genusdebatten.se/

    http://genusnytt.wordpress.com/

    Ut fra hva du sier om feminitet tror jeg også du vil like bøkene til David Deida og disse bloggene:

    http://www.therulesrevisited.com/

    http://marriedmansexlife.com/

    • RenateKaridotter februar 21, 2013 at 5:54 pm #

      Skal sjekke ut! Takk for innspill (og litt innsikt i emnet, for det har jeg desverre litt for lite av selv).

  5. Hilde Austlid, feminist februar 10, 2013 at 4:11 pm #

    Hvorfor i all verden skal vi bare sette pris på de forskjellene som stemmer med det som tilfeldigvis oppfattes som “feminint” og “maskulint” akkurat nå? Jeg kjenner folk som jobber i barnehage og slåss med sverd (ordentlige sverd, ikke sånn pinglete kårde) på fritida, andre som liker matte og kjærlighetsromaner, eller kakebaking og vågal offrad-sykling, barn som leker med soldatfigurer og babydokke. En ungdom jeg møtte vurderte Krigsskolen eller ballettutdannelse. Burde alle disse menneskene fornekte de sidene av seg selv som er “feil” i forhold til det andre synes passer for kjønnet deres?

    Hovedpoenget med feminisme er at folk ikke skal møte unødvendige begrensinger pga. kjønn. Jeg håper du ser at når du skriver “Kvinnen skal være feminin” osv. så bidrar du til å nedgradere og undervurdere (for å bruke dine ord) en hel haug mennesker av begge kjønn som hverken kan eller vil være reindyrka “maskuline” eller “feminine”.

    • RenateKaridotter februar 10, 2013 at 8:08 pm #

      Tror ikke på tilfeldigheter. Tror ikke at flere jentebarn enn guttebarn leker med dukker fordi det «tilfeldigvis oppfattes som feminint», er overbevist om at det handler om å utvikle gode, og viktige evner i en tidlig fase.

      Ingen er vel reindyrka maskuline eller feminine. Brækhus foreksempel – verdens beste kvinnelige bokser – er min favorittidrettsutøver i hele verden, men jeg syns det er fett at hu er kvinne OG bokser, ikke bokser OG kvinne. Og når en viss terte vinner prisen for beste kvinnelige artist og nekter å ta imot fordi hu «først og fremst er artist, ikke kvinne» da får jeg flass.

      Alle har vi litt her og litt der, og jeg er helt enig i det du sier om at man ikke skal møte unødvendige begrenisninger pga. kjønn, men jeg mener at vi skal møte nødvendige begrensninger.

      Jeg vil gjerne kalle meg kvinne, være kvinne, kle sønnen min i blått og kjøpe jentelego til mine fremtidige døtre uten at jeg av den grunn er politisk ukorrekt. Kjønnsnøytrale barnehager, foreksempel, det er å ta det alt for langt. Se individene -la jentene som vil lekesloss lekesloss uten ta fra dem femininiteten av den grunn.

  6. Ellen februar 8, 2013 at 12:56 am #

    Bra! Kvinner må virkelig slutte å si at de ikke er feminister!

  7. Mannsfeminist februar 6, 2013 at 1:56 am #

    All ære till forskjellsfeministene.

    De står det respekt av. Å si; Jeg vil ikke sveise, jeg vil ikke fikse motorer, jeg vil ikke bruke mororsag, jeg vil ikke lyge folk huden full fra en talerstol. MEN, Jeg krever å være like mye verdt som de som gjør det. Som våger å si «Kvinner og menn er, og skal være ulike» Men er allikevel like verdifulle, Uten den ene, dør den andre ut.

    Likhetsfeministene der i mot. Har kun med hevn å gjøre, Etter hva jeg har sett. Og jeg har vokst opp med mannshaterne «Ottar» i gatene. Tråkk ned alt som sier noe bra omm en mann. Og knus alt som kan minne om å gjøre kvinner kvinnelige.

    Bare se på reklamene som driter ut menn. Ikke en kjeft som reagerer. Snu reklamen og helvete bryter løs. En kvinnelig sjef klapser en mannlig ansatt bak i alles påsyn; 0oh kuuult. En mannlig sjef klapser en kvinnelig ansatt bak… vips. Han er ruinert, skilt, barnløs, og i fengsel.

    Heldigvis er det noe bedring nå. Etter at diverse organisasjoner har laget bråk. Men det var en stund nesten umulig å finne kjønns-spesifikke leker til barna. Prinsessa ville ha rosa. Poden ville ha blått. De fikk gult, hvitt, eller svart. Heldigvis har tingene dreiet litt vekk i fra mannejentene, så nå har prinsessa rosa sykkel, Sykkelhjelm, spark, rullebrett, rulleskøyter og PC. Nabojenta har rosa quadbike. Som er flittig brukt av to rosa 12åringer under våkent tilsyn av en gul pappa.

    • RenateKaridotter februar 6, 2013 at 9:21 am #

      Herlig – da deler vi syn. Dualismen lenge leve!

  8. Thomas Bjørnskau februar 4, 2013 at 9:21 am #

    Hei. Jeg synes kanskje du har litt grunt syn på feminisme. Muligens er innlegget ironisk, men jeg leser det ikke ironisk, og derfor virker det som om du ærlig talt mener at feminisme er knyttet til «overfladiske egenskaper» – dvs hvordan det ene ser ut, oppfører seg og kler seg/ter seg.

    Jeg tror kanskje du har et stereotypisk bilde av feministene som på 60-, 70- og 80-tallet stå i front og kjempet fram rettigheter for kvinner.

    For det er jo det feminisme har dreid seg om. I nyere tid, i en overgang til de moderne samfunn, har det vært et utgangspunkt at det ene kjønnet, mannen, har et helt andre rettigheter til det politiske, økonomiske og sosiale liv enn det andre kjønnet, kvinnen.

    Fanesakene har vært mange, alt fra lik stemmerett, lik rett til utdanning, lik lønn for likt arbeid, til kvinnepolitiske saker som rett til abort, fødselspermisjon, samt ikke-diskrimerende lovverk og et omfattende arbeid mot vold i hjemmet og seksualisert vold.

    Jeg tror at det du kaller «likhetsfeminisme» kanskje bare grunner i at de sterkeste aktivistene, som man vel også kan si ofret mye for å få igjennom disse viktige, prinsipielle sakene, rett og slett måtte gi slipp på en del av sin kvinnelighet for å bli hørt.

    Jeg kan levende forestille meg at en søttitallsmann i en viktig samfunnsposisjon i møte med denne «forskjellsfeministen» du beskriver, med all sin kvinnelighet, dessverre ikke ville ha vært utstyrt med et tankegods til å høre etter hva denne forskjellsfeministen har å si. Så kanskje måtte man ofre noe av sin kvinnelighet…?

    I dagens samfunn kan man i mange situasjoner samvirke helt uten å forholde seg til det ytre, men jeg tror dessverre vi ikke er helt «der» ennå. Det er fremdeles «kvinnesaker» på agendaen, og heldigvis er det mange modige kvinner, av både den ene og den andre kategori, som ønsker å kjempe for disse.

    Og som om ikke det var nok; når du skriver at omsorg er en typisk kvinnelig egenskap, betyr det at jeg som mann ikke har samme forståelse for det å drive omsorg? Er dette egenskaper jeg må tilegne meg, som kvinner naturlig har? Det kan jo hende at du vil se at flertallet av dagens menn som blir pappa for første gang vil score dårligere på en tenkt «omsorgstest» enn flertallet av førstegangsmammaer. Men er det iboende egenskaper, eller skyldes det at dagens foreldregenerasjon, både meg og deg – hvis jeg har forstått din bakgrunn rett – ble født inn i og vokste opp i et samfunn med mer klassiske kjønnsroller.

    Det er jo ikke alltid politiske vedtak som angår likestilling allerede neste dag endrer folk flests adferd.

    Lykke til med bloggingen! (Jeg kom over den da et innlegg ble delt på FB, for øvrig)

    • RenateKaridotter februar 4, 2013 at 9:33 am #

      Hei! Takk for bra svar!

      Dette innlegget er helt grunt som du sier – det var mest ment som et overfladisk opplysningsinnlegg til noen spørsmål jeg har fått et par ganger.

      Jeg satte det på spissen for å få tydeliggjort forskjellen mellom de to typene, ikke for å være usaklig (eller ironisk. Var ikke det.)

      Leste en innlegg i Morgenbladet (husker ikke hvem som skrev det), og fikk endelig noen begreper knyttet til hva det er jeg har å si.

      Har skrevet et mye lenger innlegg et sted om det der, som er meget bedre formulert og ikke så usaklig.

      Og, bare for å svare på spørsmålet ditt, så tror jeg ikke at pappaer er dårlige på omsorg (naturligvis ikke, man tar vare på sine videreførte gener så godt man kan) – jeg mente det mer på samme måte som at en skikkelig fysisk sterk kvinne ikke vil kunne bli like fysisk sterk som en mann fordi hun er kvinne og har en kvinnelig fysikk, på samme måte som en mann kan utvise tilstrekkelig god omsorg, men at kvinnen alikevel har en fordel fordi disse sentrene er mer utvilket i den kvinnelige hjernen. Menn har bedre forståelse for logikk feks, kvinner har best finmotorikk.

      Det er dette som er så spennende med den nyeste forskningen – med fMRI kan man se hvilke deler av hjernen som aktiveres i gitte situasjoner. Jommen er det forskjeller!

      Har selv nylig fått en baby, og pappaen er fenomenal. :)

      • Justine februar 8, 2013 at 10:41 pm #

        Helt enig med deg her ;-)

  9. Sonja februar 4, 2013 at 2:02 am #

    JA! Jeg ble så glad da jeg kom over dette innlegget for jeg opplever stadig å bli satt i bås med en gang jeg nevner at jeg ser på meg selv som feminist. Det er nettopp verdsettelse av forskjellene vi bør være ute etter, likestilling betyr jo ikke at alt skal være likt, men at det skal være likt stilt.

  10. soplekasse februar 3, 2013 at 4:09 pm #

    Word!

  11. Marit februar 3, 2013 at 10:53 am #

    Les «Likestillings-lykke» (utgitt i 2012) :-)

Leave a Reply

%d bloggere liker dette: