Pupper og et årntli ammeinnlegg.

23 jan

Jeg elsker å amme. Og jeg gjør det hvor som helst. Jeg tenkte at jeg kanskje ville synes det var litt rart å slenge frem puppen både her og der, men det gjør jeg ikke. Overhodet ikke, faktisk. Kanskje litt i overkant lite, til tider. Babyen er sulten – heppa av med klærne pupp i det fri. Jeg har virkelig ingen betenkeligeheter med det – på bussen, på kjøpesenteret, ved middagsbordet hos svigers, på en benk i en begravelse. Jeg bare gjør det, som det mest naturlige i verden.

Om du har hatt en drøm om å få et glimt av min pupp, så er dette tida for et kaffebesøk. Eller du kan bare lese litt videre.

Amming er dritbra for babyen – det beste faktisk. Det er det beste for mammaen også, så fremt den er relativt problemfri. Det ekke barebare å amme, men det er verdt å jobbe hardt for det. Jeg husker de første døgnene – yndige jomfruknopper som skulle utsettes for et nyfødt barns hunger – en fersk mor med krøllede tær, tårer og frustrasjon. Babyen min var sulten, jeg hadde ikke melk, men suge skulle den, med alle krefter og med livet som innsats (bokstavelig talt). Ingen søvn, bare en desperat kamp for å få den helvetes melkeproduksjonen i gang. Da jeg våknet opp den tredje dag, så var jeg Dolly Parton. FOR en lettelse. Serr, titsa sto ut – hadde jeg løpt deg ned hadde du fått alvorlige blåmerker. Jeg ropte til Bernhard at nå, nå skal du endelig bli mett, la ham til brystet (les: dytta en kembopupp i fjeste hans), han tok utfordringa, sleit som bare det med å få tak (det ekke så lett når det sprenger på den måten skal jeg si deg!) og så fossa det på med nydelig flott deilig melk. Og Bernhard ble mett. Da var det verdt hver bitre tåre og alle tåkrøllskalorier som var ofret. Joda, jeg var sår og øm og hadde satans vondt, men barnet mitt ble mett. Mett, fornøyd og mett. Og jo, også ble han mett. Endelig. Mett.

Bare slapp av, etter et par uker blir man herda. Ah.

pupp

Grepa kar.

Jeg husker at jeg i starten var veldig opptatt av at babyen min fikk et riktig grep, at ammeteknikken vår fungerte og at alt var så korrekt som mulig – fra mitt ellers veldig gode opphold på barselavdeliga på Fredrikstad sykehus var det en gammal røy av en jordmor som glefsa til meg da jeg satt å tukla med pupp&baby at «Det der er feil. Akktiviser bebbien din, han skakke barre ligga der å kose seg, og dessuten må du bruke ammeputa vi har her på avvdelinga!». Å slenge rundt seg med sånne kommentarer til en nyfødt familie er ikke noe særlig.  Puppene mine brant, jeg grein av smerte, jeg hadde knapt holdt en baby i hele mitt liv, jeg var blitt mamma for tre timer sida, gutten hylte og jeg forsøkt å manøvrere frem noe som kunne minne om  ‘korrekt’ amming. Jeg prøvde meg frem, naturligvis, og så kommer det der.. Pføy. Man er LITTE.GRANNE.SÅRBAR. Heldigvis fikk jeg god hjelp av ei anna jordmor utover kveden, selvtilliten steg og jeg fikk en real dose god og konstruktiv hjelp.

Da morgenen kom, trosset jeg og min velse familie gamlerøyas sure kommentar om at vi ikke måtte reise hjem før amminga var etablert. Hjem dro vi dagen derpå, og vel hjemme fikk vi dreisen på amminga vi. Nå er det en drøm å amme. Sukk. Og hva ammestilling angår, så skal jeg bare nevne at faktorene pupp og diende baby kvalifiserer som amming, om man står på huet, ligger eller bærer babyen i sjal. Finn din egen stil. Det er bra nok. Øm og sår er man likevel, det går seg til.

Det finnes noen myter om amming som ikke stemmer (takkoglov) som at man plutselig kan miste melka og at langvarig amming gir hengetits. Jeg anbefaler å ta en titt på ammehjelpens hjemmeside for artige fakta og korrekt informasjon. Det er en fabelaktig nettside drevet av skikkelige fagfolk som garantert har hatt puppa mer på utsiden enn på innsiden av genseren  og der finner du svaret på det meste innen amming og morsmelk. Jeg er fan av ammehjelpen, og fronter mer enn gjerne amming. Allikevel er det viktig for meg å få sagt at om du ikke blir noen superammer, så er det også helt greit. Slapp a’, det blir bra folk av flaskebarn også, man skakke ofre liv og helse for å amme. 

puppelupp

Vel, tilbake til meg sjæl og livet på Jeløya – her har vi kommet dit at han liksom skal ha litt grøt og denslags. Vi har begynt litt, med smaksprøver her og der, og det hender at jeg i god tro lager en flott porsjon med grøt eller grønnsaksmos. Han spiser seg et par skjeer, men det er nok. Min drøm om at kveldsgrøt skulle gi opphav til time på time med deilig søvn gikk i vasken med restene. Jaja. Det får gå. Fordelen er at nattamming er The Tits, et mer verdifult øyeblikk skal jeg lete lenge etter. Man blir dessuten trøtt av å amme, og det er så herlig å bare døse av og sovne ved siden av LilleErteVenn. Guri, som jeg nyter det. Blir litterannetrangt da, med mann på tvers, leonbergerbostonterrier, baby og meg sjæl, men pytt sann. Det er bare nå jeg har muligheten til dette. Jeg legger sjeldent Ert tilbake i senga si når han har fått mat om natta. Det er så stas. Dessuten tror jeg på nærhet, og kommer gærris til å opprettholde denne samsovinga i mange måneder fremover. (Jeg er en sånn en som bærer også. Og trøster. Og bysser, koser og stopper bilen for å holde hånda littegranne.)

Det er behovet for nattamming fra min side som gjør at jeg ikke er særlig klar for fest og morro for tida. Alkoholinntak er ikke verdt styret med brystspreng og pumping, men jeg skal forsøke å samle opp krefter til å fikse en natt på spa med ektemannen min. Det er sunt for forholdet vårt, og ved å bare dra på bryllupsreise i èn natt gjør vi det nokså enkelt for oss selv med tanke på vårt vakre avkom og hans behov også.

Bare for å nevne det; Resultatet av kombinasjonen behovet-for-mer-mat og vil-ikke-spise-grøt-enda er dritbra puppestell. Har plenty  mat. Flinke kroppen. Yoghurtis som premie. Hurra.

Hvor lenge jeg kommer til å amme veit jeg ikke enda. Det blir litt spennende å se. Jeg tipper sånn rundt året er passende. Er tross alt evolusjonist, og mener at tenner, fordøyelsessystem om evnen til å si «Jeg er sulten»  med ord er en sterk nok indikasjon på at det er på tide med fast føde. Det er hensiktsmessig at avkommet kan overleve uten moren så tidlig som mulig (joa, skjønner at man ikke fullammer i fireårsalderen), og sier som mormor; «Du har amma for lenge når du kan stille spørsmålet «Skarru ha pupp eller bannan?» og forvente et svar.

Bjørn pleier å si at han er invadert av ammeinnlegg. Jeg legger’em fra meg overalt. Er et rotehue. Han har et poeng. Nå legger jeg et fra meg her også.

Bob er forresten helt vill etter gulp. Veit, dritekkelt. Dog, praktisk.

Fred!

77 Responses to “Pupper og et årntli ammeinnlegg.”

  1. arestuen mars 2, 2014 at 11:19 am #

    Herlig innlegg om amming! Jeg ler og smiler gjenkjennende til mye! Ammeinnlegg overalt her også. Hipp hurra for pupp! :-D

    • RenateKaridotter mars 2, 2014 at 6:13 pm #

      Puppehurra!

  2. Silje Mari februar 10, 2013 at 8:35 pm #

    Dette innlegget likte jeg! Jeg er enig i alt du skriver, som om jeg skulle sagt det selv. Amming kan være slitsomt, det krever innsats, men det er så BRA for både mor og barn. Men om det skulle gå skjeis, så blir det flotte folk av flaskebarn også. Og det er viktig å påpeke i disse duskalammebarnetdittuansetthvaellerserduendårligmor-dagene! Her hos oss er det også mor, far, barn og hund i en seng på 2×1,5m og det er trangt, varmt og koselig godt. Nyt småbarnstida! Det er slitsomt og herlig på en gang, og det er så verdt såre brystvorter og trøtte øyne ;) vil ellers avslutte med at jeg storkoser meg med dine ekte, avslappende og svært godt formulerte innlegg.

    • RenateKaridotter februar 10, 2013 at 11:39 pm #

      Hjertelig takk! :)

  3. Rita februar 6, 2013 at 12:19 pm #

    Herlig lesning! Utrolig sunt og flott å få lese om et avslappet syn på livet :) Ammer selv min lille gutt på 2 måneder og nyter det (etter de 2 første ukene som ikke var fullt så hyggelige). Kjenner meg så godt igjen i det du skriver!

  4. Linn februar 5, 2013 at 7:42 pm #

    Love it, berre LOVE it:)! You rock!!! Hilsen ikkefultsåsårenippleslengermenenenfinfindollycup:)!! HEIA:)!!!

  5. Juliane februar 5, 2013 at 12:04 pm #

    Herlig innlegg, fantastisk godt innlegg!

  6. Hege februar 5, 2013 at 11:22 am #

    Utrolig bra skrevet, jeg sitter her og humrer i sjegget jeg ikke har (sist jeg sjekka vertfall) :-)
    Er helt klart for amming (ammet sjøl) og forstår ikke at «folk» klarer å vinkle det med amming slik som de gjør, blir trist og sint langt nedi magen, du har jo ikke engang nevnt amming på cafè, eller HVIS du nevnte det, så var det nå vertfall ikke det i innlegget ditt jeg satt igjen og husket, jeg syntes bare det var så fantastisk bra skrevet at jeg mått få si det høyt! og resten av bloggen din er ikke så mye dårligere heller, tipp topp tommel opp!

  7. Menn leser også blogg februar 5, 2013 at 10:13 am #

    Så jævli bra. Endelig en ÆRLIG blogg :-)

  8. Yogamammaen februar 5, 2013 at 9:22 am #

    Der traff du midt i sikringsboksen gitt, tusen takk for at du deler med oss!

  9. Charlotte februar 4, 2013 at 7:35 pm #

    Kjenner at jeg elsker deg litt masse:) Takk!

  10. Siv februar 4, 2013 at 7:26 pm #

    Nydelig innlegg – og en flott tone i kommentarene dine. Du parerer fint disse som blir så voldsomt ille berørt. Det bor mye rart i enkelte mennesker, og det kommer gjerne frem når man snakker om amming. Merkelig at noe så fint, naturlig og ekte skal generere så mye motstridende følelser (og faenskap). Kos deg videre med babyen din og ammeperioden. For meg ble det amming i nesten 4 år med førstemann og 3,5 med andremann – ikke planlagt, det ble bare sånn… en herlig periode som jeg ikke ville vært foruten!

  11. heidi Linnerud februar 4, 2013 at 7:23 pm #

    Nok et herlig innlegg fra deg:) si fra om du vil bli ammehjelper!
    Heidi, ammehjelper

  12. Heidi februar 4, 2013 at 10:28 am #

    Hei! For en nydelig blogg du har, å du høres ut som en super god og snill mamma :)
    Jeg er 37 år å har 3 barn, har fått min siste baby nu som er en hærlig gutt på 15 mnd.
    Jeg stooor koser meg med han og prøver å holde på babykosen så lenge så mulig, derfor har jeg han på soverommet mitt enda, det hender at han havner i min seng om natten hvis han er urolig, det er bare koselig. Det er så fælt å angre på at man ikke har gjort som man ønsket selv og har fått kost seg så mye man vil med babyen bare fordi at det står i en bok eller at noen har sagt at du burde gjøre ting anderledes, hvis ikke blir babyen bortskjemt osv. Nei..så lenge mor og barn koser seg og har det godt er det viktigst. Lykketil videre med amming og baby, mann og hund og ditt vakre hjem :)

  13. Linn Haugland Holthe februar 4, 2013 at 9:18 am #

    Fantastisk!

  14. Ida februar 3, 2013 at 11:11 am #

    Wow! Må si dette innlegge ga meg mer mot til å bite tenna sammen! Prøver så hadrt jeg bare kan for og få til amminga denne gangen, med førstemann gikk det bare ikke.. :( Men denne gangen håper jeg så inderlig, lillegutten min er nå 19 dager, så er ny rekord på amminga der :P Varte bare i ei uke med førstemann. Er sårt enda, men håper på å bli herdet snart :) Har jo en så matglad gutt. Så er det en stolthet når noen spørr om jeg har mat til barne mitt og jeg sier «ja her er det mat i bøtter og spann» For det flyter snart over :P
    Stå på videre virker som en super blogg;)

  15. Ammehjelpen (@Ammehjelpen) februar 2, 2013 at 4:37 pm #

    Herlig ammeinnlegg! Heia ;)

    • Ammehjelpen (@Ammehjelpen) februar 2, 2013 at 4:40 pm #

      …og Tusen takk for at du henviser til oss (nettsiden vår)! Vi er alltid klare til å hjelpe de som vil ha veiledning om amming. Har du sett vår nye blogg: ammebloggen.no?

      • RenateKaridotter februar 2, 2013 at 5:12 pm #

        Nei, den har jeg ikke sett. Skal sjekkes ut! Takk for tips.

  16. nuit februar 2, 2013 at 12:55 am #

    Wow, jeg lurer på hvor i landet disse som opplever barnevogntog på langs og trillevogner som sperrer nærmest annenhver døråpning bor hen? Jeg har aldri opplevd dette «problemet», selv de syv årene jeg bodde midt i Oslo sentrum og jevnlig vanket på kafè. Tvert imot så har jeg omtrent aldri opplevd å ha sett amming i offentlighet i løpet av mine tredve pluss år her i landet. Jeg tror enkelte lider av en god dose oppheng og at de ser nettopp det de fokuserer på. Og hvis jeg ser noen som ammer skal jeg jaggu meg tenke at de er alt annet enn egoistiske – at de gjør det som er naturlig og ikke minst best for barnet!

  17. Dypvannsfisk januar 31, 2013 at 3:43 pm #

    Renate strikes again! Kondulerer med at VG pussa en masse troll på kommentarfeltet ditt, gratulerer med at du er innmari kul :)

    • RenateKaridotter januar 31, 2013 at 6:04 pm #

      Hehehe, takk. Troll tar jeg med ironi, ros tar jeg med smil! Flott lue, btw.

  18. Katinka, mamma'n til Ariana og Amelia januar 30, 2013 at 7:54 pm #

    Haha :D Herlig innlegg :) her ammes det fortsatt,18 mnd etter minstejentas ankomst ;) (ble fullammet til 7 mnd)
    Keep up the good work ;)

    • RenateKaridotter januar 30, 2013 at 8:36 pm #

      Herlig! :)

  19. Ciwi januar 30, 2013 at 12:39 pm #

    Har aldri lest bloggen din før, men jeg er storfan av dette innlegget! Thumbs up!

    Hvordan det går med hvor lenge du vil amme han er det mulig at kan fort endre seg, hvertfall hvis han er så himla ivrig allerede ;) Ammer første(og eneste!)mann ennå etter 20 måneder og han er mer ivrig enn han var før han fylte året! Men man får ta det som det kommer :) Lykke til!

  20. Kristin januar 30, 2013 at 12:27 pm #

    Ang det med mat. Jeg fullammet datteren min lenge som jeg nevnte. Hun var ikke interessert i mat. Merker at nå når hun har startet i barnehage, så har hun begynt å spise mye mer. Før var det som at morsmelk vant over fast føde siden det var tilgjengelig. Jeg var arbeidsledig etter permisjonsslutt og var hjemme helt til hun begynte i bhg nå i januar. Jeg ammer fremdeles mye. Min mor (barnas mormor) har også meninger om hvor lenge det skal ammes og jeg bare MÅ jo slutte nå, eller? Hun ammet visst meg i 10 mnd, men fullammet bare i 3 uker før jeg fikk grøt + fikk middag etter 3 mnd… Det er stor forskjell på slik hun gjorde og slik jeg har gjort. Jeg har fullammet begge i 6 mnd og så gått over på mat. På sønnen min gikk det greit fra 6 mnd, selv om det tok litt tid. På datteren min gikk det som nevnt ikke greit før hun var rundt 10 mnd – da ammet jeg annenhver time i døgnet og ble veldig sliten. I tillegg biter hun ganske ofte, det gjorde ikke sønnen min.

  21. Hasse januar 30, 2013 at 12:11 pm #

    Jo det er så «farlig» faktisk. Selv om å amme er en naturlig ting å gjøre, så lar man være å gjøre noe nummer ut av det på offentlig sted. Det er også helt naturlig å prompe, men folk flest prøver å unngå det når man sitter på kafè. Så la titsa dine være forbeholdt ungen og mannen din, og ingen andre. Normal folkeskikk tilsier at man skal være vise litt hensyn til andre. Selv blir jeg ikke akkurat kvalm av å se noen amme, men jeg blir forlegen på deres vegne. Vis hensyn! Du og ungen din er ikke verdens navle selv om du i ammetåka tror det.

    • RenateKaridotter januar 30, 2013 at 3:54 pm #

      Man må leve sitt liv fra et egoistisk perspektiv – spise når man selv er sulten, tisse når man må tisse og så videre, så joda, man er nødt til å forholde seg til seg selv som hovedpersonen i verden.

      Nå er det vel ikke riktig sånn at jeg gjør noe nummer ut av å amme offentlig – sjeldent jeg annonserer det med store plakater og muntre rop, jeg bare setter meg ned og lar barnet mitt die. Og det gjør jeg med god samvittighet, rent hjerte og diverse kliss. Titsa mine er nettopp det, forbeholdt ungen og mannen min, og nå har det seg sånn at ungen trenger’em i offentligheten også.

      Jeg kan jo like gjerne be deg om å vise hensyn. Barnet er sultent. Det tar ti minutter, så nei, det ekke så farlig.

      Detta klarer du, vøtt. Heiaheia!

      • Hasse januar 30, 2013 at 5:44 pm #

        Du er jo bare helt ekstrem du. Du har jo en så ekstremt egoistisk holdning at jeg tror ikke du klarer å dra lærdom å oppleve ubehageligheter. Men, for alt det er verdt; når ungene dine er voksne, så tenker jeg de kommer til å være skikkelig stolte av å ha deg som mor… Jeg er veldig, veldig, veldig glad for at ikke du er i min familie, for da tror jeg at jeg hadde skammet meg enormt over den grenseløse egoismen du utviser. Vanlige folk er nemlig ikke så egoistiske som det du fremstår som. Og det at du bruker ungen din som unnskyldning for egoismen din er faktisk litt kvalmende.

        • RenateKaridotter januar 30, 2013 at 8:35 pm #

          Hehehe, I alle dager. Var da voldsomt til personangrep basert på uhorvelig lite informasjon. Går så bra skal du se, må ikke engasjere deg svett i denne ammetråden vesle du.

  22. Jakob Tögerdahl januar 30, 2013 at 11:57 am #

    Den eneste grunnen for at kvinner ammer er fordi der er mannehatende pedoer som får et kick av å ydmyke mannelige barn gjennom å bl. a tvinge dem til å sutte av de stygge, rynkete og ikke minst FEITE puppene deres.

    Du er grunn nok til å hate alle kvinner.

    • RenateKaridotter januar 30, 2013 at 4:15 pm #

      Åsåsinna.

    • kakskiv februar 4, 2013 at 8:28 pm #

      Nå lo jeg faktisk høyt! Det er sånne «pupp er ekkelt når den brukes til det den er designa til»-folk som får meg til å lure på om det er for sent å ta opp amminga igjen når ungen er 2,5. Jeg er jo ferdig med barneproduksjonen, når vil jeg få muligheten til å provosere gretne, sneversynte mennesker så til_de_grader igjen! Jeg var aldri klar over hvor ille berørt stakkarene rundt meg ble da jeg ammet barna mine (til de var 1,5 og 2, gamle damen!), ikke visste vel jeg at smilene til de som møtte blikket mitt egentlig var godt kamuflerte «jeg håper du får koldbrann i puppen, di skjøge!»-uttrykk! Så da benyttet jeg aldri muligheten til å la puppen henge ute noen ekstra sekunder før den ble pakket på plass, så de nærmeste tilskuerne kunne få sjansen til å bli ekstra varme i toppen før de trampa hjem for å spy ut eder og galle i VG’s kommentarfelt, hvor jeg innbiller meg de fleste av den typen liker å henge store deler av dagen. Sukk. Such a waste.

  23. B januar 30, 2013 at 11:06 am #

    Enig med de fleste over her; flott innlegg! Kjenner meg igjen i mange av beskrivelsene dine; husker jeg også krøllet tærne som en gal da det var som vondest å amme i begynnelsen!

    Kom meg heldigvis forbi den plundrete starten, og ammet førstemann i to år. Andremann er nå 22 måneder og ammes, og er ikke lei enda. Og det er forsåvidt ikke jeg heller. Da jeg fikk eldstemann tenkte jeg at det ville falle seg naturlig for alle parter å slutte rundt 1 år (mest fordi det var det jeg hele tiden fikk høre var «normalt»), men jeg har jo innsett at det ikke nødvendigvis er slik vi er laget… Amming er så mye mye mer for barnet enn mat. Det er selvsagt kos og varmt og nært, både amming og bæring og samsoving, men samtidig er det også trøst og trygghet og en liten pause med total avslapning for den lille – for de er små enten de er 1/2, 1 eller 2 år! Da betyr det ikke så mye om de kan be om «bannan eller pupp»; hvis ammingen fortsatt kan tilfredsstille 1 1/2-åringens behov for nærhet og kos hos mamma en liten stund, så hva gjør det om han også har lært å si noen ord? Og morsmelken er også fortsatt nyttig, selv om knerten har fått mange tenner og stort sett livnærer seg av vanlig mat. Melka gir til en viss grad beskyttelse mot sykdom, og mine har vært veldig lite syke mens de var små!

    ….Og en annen ting du skriver, om mormor som mener at ammingen ikke må vedvare for lenge… hvorfor har jeg samme mormora til mine? Er dette vanlige holdninger i besteforeldregenerasjonen; hvorfor legger de seg oppi det, og hvorfor mener de i det hele tatt at de vet hva som er best (spesielt siden de sannsynligvis ikke har ammet særlig lenge selv)? Blir sinna på mormorer og Lysbakken og Foreningen 2Foreldre som er mest opptatt av at små barn skal tilpasses samfunn og likestilling, fremfor å sette barnas behov først; er det virkelig så vanskelig å forstå at et bittelite barn trenger ro og fred med mamma en stund før det er klart til å ta fatt på verden?

    Flott at du skriver positivt om amming!!

    • Ciwi januar 30, 2013 at 12:42 pm #

      Er så enig med dette, amming handler så utrolig mye om nærhet og trygghet! Og man kan ikke fornekte melkas fordeler! Min lille har aldri vært syk heller.

    • Vilde januar 30, 2013 at 2:04 pm #

      Hei! Leste din kommentar og er enig i det meste. Amming er jo et veldig personlig valg i vår tid og mødrene kan velge etter følelsene, det er ikke et spørsmål om liv eller død. Jeg vet ingenting om Lysbakken, Foreningen 2 Foreldre eller tilpasningen til likestillingen, ville bare nevne (av erfaring) at vi som av ulike grunner ikke kunne amme i to år, vi fant andre måter og kose oss på, slik at det ble nærhet, ro, fred og avslapning fra verdens krav. Det handler om å være oppmerksom på barnas behov, slik du skriver, og sette dem først, og det er jo heldigvis flere måter å lage rom for en liten kosestund i hverdagen.

  24. Vilde januar 30, 2013 at 10:18 am #

    Veldig morsomt om amming som fungerer! Ammet selv tre barn i 7, 9 og 10 mnd, det var et blodslit (mye blod). Fikk alle problemene som det er mulig å få, også de som ammehjelpa sier er en myte … sånn som at jeg mista melka støtt og stadig, det var et stress og en kamp om å få produksjonen igang igjen … Ville ikke gjort det i dag, men var veldig ung, og på helsestasjonen sa de at jeg måtte amme et helt år pga allergier og astma i familien. Var så ung at jeg trodde jeg måtte holde ut. Det positive med amming er jo at melka alltid er klar. Man blir litt lat av det! Jeg ammet aldri i offentligheten, mest fordi jeg alltid måtte ligge for å få det til, Jeg savnet å kunne sitte som «normale folk». Forstår at for dem som lykkes med det og kan kose seg er det lett å amme veldig lenge. Selv har jeg engasjert meg litt i spørsmålet om langtidsamming pga bevegelsen som kaller seg «attachment parenting» som anbefaler amming in absurdum etter min ydmyke mening …Så jeg er veldig enig i det du skriver om evolusjonen, og synes mora di har et godt poeng! Jeg har utdannelse i pedagogikk og barnepsykologi, det gjør meg ikke til ekspert på DITT barn, men jeg ser jo at langtidsammede barn ofte spiser veldig lite av fast føde. De trenger jo ikke denne maten fordi de får god morsmelk, men de skal jo bli mer uavhengig med alderen de også, og en del barn blir veldig avhengig av mammaen — fordi det er bare hun som har puppen! Ingen andre har og i hvert fall ikke pappaen! Jo eldre barna blir, jo større blir bevisstheten om denne koblingen. Min erfaring var at å slutte ved 7 mnd er for tidlig (for barnet), å slutte ved 9 mnd er helt perfekt (for barnet) og slutte ved 10 mnd var for lenge (for meg), fordi jeg ble bitt til blods og fikk brystbetennelse. Skarpe små tenner!

  25. julienbrightside januar 30, 2013 at 9:32 am #

    Siden jeg ikke er kvinne så er ikke amming noe for meg, men må si at det var et morsomt blogginnlegg uansett.

    Lo forresten godt av det siste avsnittet. Hehe.

  26. Kristin januar 30, 2013 at 8:58 am #

    Forresten – rasende baby som HYLER er ikke direkte koselig det heller. En baby som VIL ha mat, VIL ha det sånn ca sekundet før hun/han bestemte seg for å ha mat og det skal gå fort! Det er bedre at de ammes, tro meg ;)

    Nå må jeg bare si at jeg har forståelse for at det kan være omstendigheter som gjør at man ikke får til å amme eller at man «bare» delammer. MME er et flott produkt om man ikke får til å amme. Det er ikke noe poeng i å slite seg ut fysisk og psykisk når man ikke får det til. På datteren min trodde jeg ammingen skulle starte lett, for det sa «alle» skjedde med nr 2. Vi slet med å få igang og var en liten periode på et par dager hvor jeg trodde jeg måtte gi erstatning, men så løsnet det :). Jeg har vært heldig, jeg har mye melk enda.

  27. Maria januar 30, 2013 at 8:40 am #

    Haha! :) herlig! :) Var skeptisk til å lese for forventet meg en sånn derre «amme er bra, hold ut helvete fordi det er det beste og basta basta bom bom». Men så var det jo ikke det! :) Vi venter vårt andre barn om 4 uker(dvs JEG har sagt at leiekontrakta er sagt opp f.o.m 5.februar for da er han ferdig og nå som jeg har vært gravid i 2010,2011,2012 og litt i 2013(her kjører vi på!) syns jeg at jeg noen kan cut me some slack og komme ut lit tidligere)). Med første barnet fikk jg ikke til ammingen selvom jeg hadde nok melk. Oppsøkte hjelp, men for min del var det nok litt sent, pluss pluss pluss. Så når jeg ble gravid nå sa jeg at jeg ikke ville amme, men at jeg sku ta det på sparket. nå har jeg bestemt meg for at jeg vil og skal gjøre et ærlig forsøk på å få det til. bestemødrene blir nok litt fortvilet for besøk skjer på MINE premisser og ikke så ofte eller lenge frem til ammingen er på plass. jeg og baby og storebror og pappa skal ha ro og fred fra mas og kjas og bare være en liten familie! :)

    • RenateKaridotter januar 30, 2013 at 8:41 am #

      God plan! Viktig å ikke føle seg ræv selv om det ikke funker. Lykke til!

  28. Kristin januar 30, 2013 at 8:39 am #

    Det ER slitsomt å amme, det ER mye arbeid og det KAN gjøre veldig vondt, men det er sørens meg verdt det. Koselig er det også stort sett. På sønnen min fikk jeg så vondt at jeg krøllet tærne av smerte, men jeg lærte meg at han måtte ha rett tak og det hjalp. Ham ammet jeg til han ble 18 mnd, selv om det var gradvis nedtrapping siste månedene. Jeg savnet det da det var ferdig.

    Datteren min er 13.5 mnd nå og jeg ammer enda. Hun nektet å spise noe særlig før hun var 10-11 mnd. Fullamming frem til da var slitsomt for å si det mildt. Det gikk mye i amming frem til barnehagestart ved 13 mnd og det er fortsatt mye. Det er tider hvor jeg tenker det er slitsomt, men samtidig er det verdt det – det er fortsatt koselig også.

    Jeg er stolt av å bo i et land der man kan amme hvor man vil. For meg er det en selvfølge å dekke meg til mest mulig. Dvs babyen dekker jo puppen med hodet sitt og så kan jeg dandere klærne mine utenom det. Jeg har aldri opplevd at noen har sett ut til å vemmes. Selv synes jeg det er koselig å se babyer som spiser, som ammer. Det er veldig bra for dem og det er i det hele tatt utrolig mange fordeler.

    Nå var det kanskje ikke vogner som stenger folk inne som var tema her, men det er kanskje tenkt på som det å vise hensyn? Er forsåvidt mange grupper som ikke tar hensyn, uten at jeg skal ta opp alle dem nå. Personlig prøver jeg å vise hensyn og har til dags dato ikke sperret noen inne med vogna mi. Da jeg hadde hund tok jeg hensyn til at ikke alle likte stor hund på 50 kg og med barn må man også ta hensyn. Man skal respektere de rundt seg, sånn er det bare.

    Meeen skal man liksom måtte gå på do for å amme? Hvem har lyst til å spise lunsjen sin der? Er jo maten til ungen. Vi bor ikke i USA heller. Amming er helt naturlig. Nå for tiden ammer jeg før og etter jobb, på kveldstid og om natta. Det hender jeg synes det blir veldig slitsomt, men samtidig vet jeg at jeg kommer til å savne det.

    Jeg er ikke ute etter å krangle med noen, men er enig i at amming er naturlig og jeg synes man skal kunne amme der man vil. Er sørens meg nok av andre ting her i livet som er mye eklere…

  29. Frk. Snupp januar 30, 2013 at 8:31 am #

    Jeg synes igrunn offentlig amming på spisesteder er motbydelig. Om ungen skal ha pupp så stikk på do eller sett deg i ett hjørne så vi slipper å lukte surmelk og se deigpupp når vi spiser….Om det er for vanskeig å vise hensyn til menneskene rundt deg så hold deg heller hjemme.

    • RenateKaridotter januar 30, 2013 at 8:45 am #

      Jeg syns sånne holdninger som du har er motbydelig. Om du ikke hæler å se en baby få mat, kan du jo ta med deg maten din og sette deg på do å spise. Eller i et hjørne. Er så kjedelig å se på sure folk med nedovermunn når man spiser.

      Nei dere, Frk. Snupp har rett – alle småbarnsmødre må holde seg hjemme, hele dagen og hele natta, i minst ett år. Jeeze…

      Og ang. hensyn – amming er å ta hensyn. Til barnet sitt.

    • Frk Kverulant januar 30, 2013 at 10:08 am #

      Spise på do? Unnskyld, men er du seriøs? Hvorfor spiser ikke du på do hvis det er så koselig og hygienisk der? Og «se deigpupp» – du ser sikkert musikkvideoer der pupper er ute, har sikkert sett malerier av kjente kunstnere der puppene er blottet. Er det bare pene pupper på stranda som er lov å se på? Forresten, jeg har ammet to barn og er gravid med nr 3, og har verken deigpupper eller hengepupper. Samtidig som jeg aldri har slengt frem puppen offentlig, men dekket meg til da jeg ammet når jeg var ute. Det går rett og slett ikke an å holde seg hjemme i flere måneder når familien skal ha mat, man skal handle nødvendige klær til de andre barna osv.

    • Lene-Merete januar 30, 2013 at 10:43 am #

      Frk. Snupp: jeg er så enig at jeg kan ikke få sakt det høyt nok. det skal også legges til at jeg har barn selv men jeg tok de IKKE med på café. jeg følte jeg stinket – rydde også noen veninner huden full og takk og lov tok de til vettet de også og parkerte småttisene hjemme eller med far før café besøkene. jeg hatet ammingen og jeg sluttet etter 2 mnd – da hadde jeg fått nok…!!!!! og med dette ønsker jeg dere en fin dag :D

  30. Linda januar 30, 2013 at 8:29 am #

    Koselig lesning! :) Har selv to barn. Ammet prinsen til han var ett år, men da han begynte å bite meg til blods var det slutt. Prinsessa ville ha helt til ho var 19 mnd så selvfølgelig skulle hun få. Hun var snill og bet ikke. :) 5 mndr siden vi slutta nå og jeg savner den nærheten og kosen. Nå løper hun rundt og har sjelden tid til kosestund med mamma. Nei, stå på og «sleng puppen fram» når ungen vil ha! :) Lykke til videre!

  31. Ole Jens Hovda januar 30, 2013 at 7:51 am #

    naturligste sak i verden detta her vel?
    Som prest får jeg ofte spørsmålet av mødre til dåpsbarn: «Hva om ungen vil ha mat under gudstjenesten?» Jeg svarer konsekvent: «Enten du gir mat på ene eller andre måten, gjør det gjerne i kirkebenken. Slik har Vårherre ordna det til!»
    Ja, jeg ble også litt ekstra engasjert da kona mi i sin tid ble godkjent ammehjelper. Bare litt rart at noen har fordommer ennå?
    Så seint som i 1980 fikk ei mor strengt tilsnakk av en politimann for angivelig blotting. HUn hadde sittet på en benk i Studenterlunden i Oslo og ammet babyen sin. Det ble store avisoverskrifter. Daværende justisminister, Andreas Cappelen gikk heldigvis tydelig ut: «Amming har IKKE noe med blotting å gjøre»
    Ser ut som om kvinneundertrykkinga lever ennå, desverre……

  32. Iselin Rosvold Olsen januar 30, 2013 at 1:47 am #

    Hvilken fantastisk blogg!!! GRATULERER du blir den første bloggeren jeg følger med på, og jeg som egentlig ikke hadde tenkt å noen gang følge en blogg ^^ KUDOS dama :D

  33. Jenny januar 30, 2013 at 12:03 am #

    Kjempeflott innlegg!! :-D

  34. Elpen januar 29, 2013 at 11:02 pm #

    Hihi, jeg ler!
    Jeg ble tvangspåmeldt ammekurs før fødsel da jeg sa at min holdning var at jeg skulle gi amminga et realt forsøk, men at hvis det ikke gikk, så skulle nok ungen få et godt liv på morsmelkerstatning ;) Det var iflg jordmor, feil svar…
    Da ungen kom, i uke 31, ble det plutselig veldig viktig for meg med den morsmelka (på tross av at jeg ikke «rakk» å delta på ammekurset…).
    Han er nå over to år, og sier ikke bare pupp, men luppepupp. Drar i genseren, ser på cleavagen og sier: «den var stoooor». På et ukjent tidspunkt var ståa slik at han ikke er spesielt interessert i mat, selv om han har blitt servert det meste fra tidlig alder. Han får ikke pupp i det offentlige rom lenger, vi ammer bare i skapet… dvs om kvelden og natta og på morgenkvisten…
    Hadde noen sagt til meg at jeg skulle la Ungen ligge i senga mi på mer eller mindre permanent basis, og amme han til han både sier ordet pupp og fisker dem ut av genseren min, ville jeg KLIKKA fullstendig. For DET skulle ihvertfall IKKE jeg! Jeg ler, tydeligvis forandrer man mening med tiden!
    Kos deg videre du, det gjør vi!

  35. marina januar 29, 2013 at 10:02 pm #

    du får sagt da! You go girl! kjenne følelsen,kan ikkje sei eg alltid elske amming,(nokre ganger kan det vær slitsomt og.)men kjenner meg igjen i resten :P

  36. Ariell januar 29, 2013 at 9:45 pm #

    så koselig å lese! ammet selv mine to unger i 3 år.Til de sa de ikke ville ha mere melk!Synd at noen mennesker syns det er ekkelt å se en pupp på kafe. for meg og de jeg kjenner syns det er helt naturlig å se en unge få melk fra mamman sin!

  37. diaperdivadiary januar 29, 2013 at 9:20 pm #

    Herlig ammeinnlegg! ;-) Gøy å oppdage nye og gode blogger!! :-) Jeg har selv skrevet et ammeinnlegg idag (før jeg så dette altså;-))
    Jeg har bare en ting å si. At her kan du faktisk risikere å møte deg selv i døra, jeg sa det samme. Men en dag så spurte jeg snuppa om hun skulle ha banan eller pupp. Så sa hun «pupp»! ;-) Men amming har jo så mange gode sider ved seg.. jeg har skrevet om en liten bakside ;-) http://www.diaperdivadiary.com/jeg-kjorer-pa-med-full-pupp

  38. Inez Borgen januar 29, 2013 at 8:27 pm #

    Herlig innlegg! Elsker det! :) Jeg kjenner meg så igjen. Ammer min 3. jente – den første av de som jeg har kunnet amme og har vel med det, når jeg endelig kunne amme, blitt over snittet interessert i og opptatt av amming. 13 mnd har hun blitt og hun er så glad i puppen, at det ikke var langt unna at hun ble fullammet til hun var bikket året, for det var kun noen små brødsmuler og et par skjeer med mat hun var interessert i, før hun ville bytte ut den «ordentlige» maten med puppen igjen. Her blir det amming så lenge hun vil og så lenge jeg kan. Det blir trist den dagen ammingen tar slutt – gruer meg litt, men håper jeg får muligheten en gang til, med tid og stunder… Koser meg så innmari og elsker også den nattammingen og døse videre med en god og varm baby inntil meg – og etter hvert på tvers i senga med en hel i øyet og tær oppunder haka… <3 Men det er så verd det, hvert eneste lille øyeblikk, hver eneste lille puppestund <3

  39. Christine januar 29, 2013 at 8:09 pm #

    Takk for et flott innlegg :) ble varm om hjertet når jeg leste det. Jeg har også en liten prins på 8 mnd ..

    Du virker som en god god dame :) stå på :)

    Christine :)

  40. anne cecilie remen januar 29, 2013 at 7:51 pm #

    Takk for et herlig blogginnlegg. Jeg ammet mine 3 og elsket det. Kos deg med den unike og nære tiden!

  41. Linda Grethe Johnsen januar 29, 2013 at 7:09 pm #

    hærlig innlegg :-D bare nyt amme-tia så lenge du kan. det skal i allefall jeg ;-) kjente meg veldi godt igjen i det du skrev her ;-) klem fra ung mamma til 5 :-P

  42. Tone Årthun januar 29, 2013 at 6:47 pm #

    For et herlig innlegg :) Lo så tårene trillet her. Kjenner meg igjen i mye (men kunne aldri ha formidlet det SÅ morsomt. Synes også det er kjempekos med amming, og min lille prins blir for det meste liggendes med meg etter ‘natt mat’ – helt skjønt. MEN gleder meg til den dagen de faste måltidene blir så pass store at han sover seg igjennom natten. Kos deg videre med baby og amming!

  43. AnneK januar 29, 2013 at 6:46 pm #

    Hei!

    Fant deg på VG og siden jeg er over snittet intressert i baby og amming, måtte jeg inn å se. Herlig lesning! Jeg skulle også slutte å amme rundt året med eldste, men ble litt lengre ja… Nå har jeg fire barn og har snart kontinuerlig vært gravid og/eller ammet i ti år. Nå er det snart slutt, men du verden for en flott – og slitsom – tid det har vært. Verdt hvert minutt!

    • AnneK januar 29, 2013 at 8:03 pm #

      Det jeg skulle si, men som datt ut, var at hadde noen sagt til meg før jeg fikk barn at jeg kom til å amme så mye og så lenge som jeg har gjort – i tillegg til samsoving og bæring og slikt, hadde jeg ledd høyt. Så å få barn gjør myyye med mangt :)

      • RenateKaridotter januar 29, 2013 at 8:05 pm #

        Herlig, det er sånn det skal være! Heia barn!

  44. Cecilie januar 29, 2013 at 6:23 pm #

    :-) Veldig koselig og artig innlegg. Jeg ammer også overalt. Og om natten. Sovner rett som det er med lille prinsessa mi ved siden av meg. Det er et herlig å våkne opp til to store store öyner som stirrer på meg i mörket om morgenen.. og verdens störste og vakreste smil kommer når jeg ser på henne og sier: Hei, er du våken?

    Takk for et befriende innlegg!!

  45. t_zwiggy januar 29, 2013 at 6:13 pm #

    Helt greit at du liker å amme, det skal jeg ikke ta fra deg, men for guds skyld, vis hensyn til andre mennesker når du er ute! Er ingenting som er mer frastøtende og kvalmende når man koser seg ute på kafe/restaurant enn folk som slenger ut puppene sånn at de er synlig for alle!

    En liten påminnelse, ettersom du er småbarnsmor. IKKE plasser barnevognen midt i inngangspartiet/andre trange partier når du er ute. Jeg vet at det føles som om du og barnet ditt er de eneste som eksisterer i verden akkurat nå, men det finnes faktisk andre folk rundt omkring og det går an å ta hensyn. Tre barnevogner ved siden av hverandre i sneglefart på gangbane når man er på trilletur med andre småbarnsmødre er heller ingen god ide. Hele tre ganger forrige uke opplevde jeg å bli innestengt/ikke komme meg forbi pga barnevogner, derfor denne påminnelsen.

    • RenateKaridotter januar 29, 2013 at 7:37 pm #

      Næmmen uffaseg. Skal vi se.

      Babyen min er sulten og bæljer vs. en gjest som koser seg på kafè som kanskje blir frastøtt. Baby vinner. Pupp ut.

      Bruker bæretøy på ØrnØrn når jeg er ute som du sier (hvor nå enn det måtte være). Syns forøvrig at det er sjelden det er såpass trangt ute, pleier å være mer plass der enn inne.

      Andre mennesker? Hm?

      Veldig koselig å trille tur med andre småbarnsmødre. Ekke så lett å skrævle med hverandre hvis man går bak hverandre, derav den litt mer egoistpraktiske løsningen tre-i-bredden. Lurer litt på hvor du ble innestengt hen forrige uke? Det er jo ikke særlig bra. Neste gang kan du jo forsøke med et litt høyt kremt og et «unnskyld» så skal du se at vi slipper deg forbi.

      Heppa!

      • t_zwiggy januar 29, 2013 at 11:03 pm #

        Selvfølgelig, for alle egoister der ute vinner baby over appetitten til 20 andre mennesker. Du bryr deg ikke om at folk fakisk har betalt for maten sin, men må legge den igjen på tallerken fordi de blir så kvalme at de ikke orker spise opp. Jeg håper du i det minste har vett til å dekke deg til og ikke bare lar utstyret henge helt fritt sånn som mange gjør. Det er snakk om å respektere andre her, selv om man har med seg en sulten baby (som man som mor mener er mer viktig enn alt annet).

        Skjønner at det er vanskelig å snakke når man går på rekke og rad. Men når man er ute i et sterkt trafikkert område med mange både gående, syklende og kjørende, så synes jeg det er rart mødrene ikke reagerer og flytter seg når andre myke trafikkanter må ut i kjørebana for å komme seg forbi. Dette har skjedd meg flere ganger, ikke bare forrige uke. Opplever også titt og ofte at folk triller midt i veien (i byen) når jeg er ute med bil. Har til og med opplved å tute uten at de har flyttet seg og har vært nødt til å kjøre med ene hjulet på fortauet for å komme meg forbi. Og hva har skjedd med å se seg for før man går ut i fotgjengerfeltet? Ofte ser jeg at folk bare dytter barnevognen uti. Det er jo ikke vanlig at man gjør det samme når man er alene. Tenker de at «alle stopper jo når de ser en barnevogn»? At folk vil ta mer hensyn da? Stoppe i stedet for å bare kjøre videre uten å slippe de over? Folk blir påkjørt fordi de ikke blir sett, så jeg synes det er rart at så mange er villige til å ofre barnet sitt på den måten uten å tenke over hva de faktisk gjør.

        Innestengt ble jeg i en klesbutikk. Barnevognen var plassert en halvmeter foran inngangsdøren (som vendte innover). Moren+babyen hadde stikki av langt inni butikken, så jeg kunne liksom ikke rope heller. Fikk da flyttet den sånn at vi kom oss ut, og fikk samtidig sluppet inn dama som sto og ventet utenfor og ikke og ikke kom seg inn. Er ikke allverdens problem å flytte en vogn, men det burde være unødvendig og folk burde være i stand til å tenke såpass gjennom ting at de ikke er i veien for andre, selv om de er midt i ammetåka.

        Beklager, lang kommentar og jeg har gått langt utover emnet amming. Var vel i utgangspunktet ikke meningen å klage så veldig, selv om det var en veldig fin mulighet for meg å få ut frusterasjon over småbarnsmødre som har bygget seg opp sakte, men sikkert over flere år og som toppet seg i forrige uke, så takk for det ;)

        Lykke til videre og kos deg masse med babyen framover :)

        • RenateKaridotter januar 30, 2013 at 8:36 am #

          Hehehe, ja, skjønner at det har ligget å lurka litt en stund!

          For all del, alltid greit å vekke noen følelser.

          Jeg tenker litt sånn så som så med den der egoistpåstanden din når det gjelder amming – å amme et barn offentlig er vel muligens det minst egoistiske i hele verden, det er jo ikke for sin egen del at man gjør det. Og faktisk, når jeg ammer ute blant folk, har jeg aldri opplevd å gjøre noen ille til mote, det er langt oftere motsatt. De gamle damene som sukker, tørker en tåre og kommer bort og stjeler et blikk eller to er det langt flere av, og i tillegg er det stadfesta ved norsk lov at man kan amme hvorsomhelst (offentlig).

          Skjønner at barnevognmafiaer kan virke en smule overveldende. Bare let it go, småbarnsmødre er småbarnsmødre – like irriterende og bedrevitende som hundeeiere!

    • Juni januar 30, 2013 at 1:27 pm #

      Amming er frastøtende? Hva med alle pornoblader i hyllene overalt,pupper der også,blir du kvalm av det også? Det er mer naturlig å se en ammende mor enn en lettkledd/avkledd dame trykt i trynet på kiosker,uten å ta hensyn til alle ungene som får det inn med morsmelka.
      Barnevogner lager bredde på fortauene? Det er vel ikke så farlig,går ikke så fort unna.Verre med disse syklistene som skaper trafikkfarlige situasjoner langs veiene,med både 3 og 4 i bredden. Om du blir innestengt så er det jo bare å høflig be om å få passere,er ikke så lett å få gjort det på veien.
      Om barnevogn på kafeer o.l. så er jeg litt enig med deg,sett heller vogna utenfor kafeen.Om barnet ditt skal ligge i den så gå heller en tur.Frisk luft er vel litt bedre enn kafeluft.

      Ikke småbarnsmor lenger :)

  46. solfrid januar 29, 2013 at 5:20 pm #

    Hei. Det var veldig koselig å lese innlegget ditt.Jeg har selv 4 barn og har ammet samtlige til de var 1 år gamle. Totalt 4 år med amming er lenge, men det mest lettvinte i verden. Akkurat passe temperatur,den produserer seg selv og er selvfølgelig alltid tilgjengelig. Jeg var også den type mamma som ammet hvor enn det måtte passe meg, puppen ble tatt ut på de merkeligste plasser. Håper du får kose deg lenge med lillegutt og at ammingen går bra videre. Hilsen Solfrid

  47. Eva Bolstad januar 29, 2013 at 4:49 pm #

    Herlig :for mor og barn :-)
    Jeg tror Lysbakken er drit misunnlig. Det er derfor han vil ha mor ut i arbeid tidlig tidlig. Desverre har han ingen pupp

    • RenateKaridotter januar 29, 2013 at 5:58 pm #

      Ah, brystmisunnelse! Freud snur seg i grava.

  48. Magne D. Antonsen (VG) januar 29, 2013 at 3:04 pm #

    Hei!

    Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no

    Hilsen Magne i VG

    • RenateKaridotter januar 29, 2013 at 4:00 pm #

      Ah, kulis! Takk til deg, Magne i VG.

  49. Emilie Kvamsdal januar 28, 2013 at 10:23 pm #

    Du er FANTASTISK Renate, og jeg ELSKER innleggene dine! <3 Kjenner meg tæmt igjen i nattamminga, jeg kobler lilleguri bare på jeg, så snorker jeg videre med armen rundt henne. Og ja melka vår er faktisk spesialdesigna for dem. Så yay mothersmilk!

    • RenateKaridotter januar 29, 2013 at 4:01 pm #

      Mhmmhm. Og takk, søte deg.

  50. Gunnar Andreas Berg januar 24, 2013 at 3:43 am #

    Gratulerer! Det fineste innlegget jeg har lest på lenge!! (Noensinne??) Du er en supermor og kommer antagelig til å nå det stadiet hvor du må trå til med mormors spørsmål ;-)

  51. Vibeke januar 23, 2013 at 9:02 pm #

    For et herlig avslappet innlegg!
    Lykke til med ammekos, spa og tiden videre :-D

Leave a Reply

%d bloggere liker dette: