Spennende ting som man ikke kan noe om

6 feb

Ohlala – her skjer det saker og ting i kulissene, dere!

«Det ekke så farlig» skal ta et nytt steg, for nå har jeg satt et kløktig datahode på saken for å flytte bloggisen over til en plass med sitt eget vesle domene. Det gir meg litt større frihet, og antakeligvis litt mer hodebry. Nå prekær vi!

Om et par dager er vi altså oppe og går (forhåpentligvis), men det vil ikke ha noen praktisk innvirkning for dere – her er det bare jeg som skal klø meg i hue, sukke oppgitt og ringe en venn – dere skal få forsette med skuldersenkning og latter og slike fine ting i prosessen.

Det blir et intervju med NRK Ukeslutt mot slutten av uka (nææ-æ, mot slutten av uka, altså?), og så vil jeg bare oppklare til dere som har spurt hvorfor jeg sånn litt vel arrogant har kommentert i mitt eget kommentarfelt at jeg har «hatt vett til å takke nei til God Morgen Norge» – jeg har altså influensa. Det er stas å bli oppringt på den måten, men den største seieren lå i det at jeg takka nei. Jeg var nødt til å tenke meg litt om – hva er viktig nå? Å være tvkjendis i fire minutter, eller å ta vare på meg selv og min lille familie? Det var ikke så enkelt å si nei, men det føltes veldig godt, veldig riktig. Jeg har alltid tenkt at om slike tilbud dukker opp, ja da finner man det i seg å dra. Og det gjør man sikkert også om man virkelig vil, så konklusjonen blir at jeg ikke egentlig hadde så lyst. Og det, det imponerte meg litt. Jeg har kommet dit hvor det ikke er så farlig for min del å stille opp i et av Norges mest sette TVprogrammer, og det er et formidabelt steg i riktig retning. Sjansen går fra meg, og det er helt i orden denne gangen. Jeg må ikke stille, jeg behøver ikke den oppmerksomheten, jeg føler ikke at jeg går glipp av noe viktig – det er en herlig følelse, totalt smud McSmudface – altså veldig bra. Jeg har kommet litt lenger på vei i min egen filosofi med dette i dag, og har kost meg med tanken «Jeg behøver ikke drive rovdrift på meg sjæl for å være litt på TV. Alt jeg trenger har jeg her i hjemmet mitt.» Lille ErteVenn hoster og sutrer litt, bjørnen min er like sjuk som jeg, og  det er her jeg trengs og trenger å være i dag. Og i morgen. Og sannsynligvis på fredag også.

Altså er årets influensa over oss, så her er vi tett om kapp, sover på skift og går inn for å være premiumkonsumenter av youghurtis for en stakket stund. I dag har jeg til og med gjort et intervju i all min influensaprakt – da journalisten dukket opp en time før avtalt var det i alle fall ingen filter på plass mellom virkelighet og tilgjorthet, så jeg stilte opp i pysj og tøfler i mitt rotehus med latterkrampe og snørr.

Har tenkt på å bare nevne at om noen av dere har lyst til å dele bilde av hverdagshjemmet deres med meg og oss andre, så vil jeg veldig gjerne se. Jeg så VG hadde gjort det samme, og ble helt varm i sjela av alle de fine hjemmene (..og ikke fullt så fine hjemmene, hybelgutta!), og dere skal vite at jeg oppfordrer dere alle til å blogge om, sende inn eller bare nyte selv, deres egne hjem. Så kom igjen, slipp oss inn. Send inn til meg, renate.oekland@hotmail.com. Heiaheia! La nå for all del den laidbacke filosofien få inntog i andre deler av livet også – særlig når det gjelder trening, utseende og kosthold – der kjøres det hardt på med det samme presset. Spis en sjokkis, gå en tur. Glad, frisk (sånn stort sett, i alle fall) og passe sunn i et hyggelig hjem, det må være målet. Alt med måte.

 

IMG_0339

Bob tar livet med knusende ro.

 

Ryddingen må ikke overta hjemmets funksjon, det samme gjelder for rotet. Og det å ha dårlig samvittighet for en skippa treningsøkt, en full kjøkkenbenk eller den gode sjokoladen du spiste i stad, det er bare bortkasta. Ha heller dårlig samvittighet for at du ikke har gitt kjæresten din en lang og varm klem, og gå klem litt. Hurra!

Med det sier jeg takk for i kveld – må fange hunden som har stikki av med tøffelen min (jada, sånn går’e når man ikke får gått lange nok turer under sykdommens uknuselige unnskyldningsparaply.)

 
Bob tar livet med knusende ro.

 

Dere er flotte folk, altså.

12 Responses to “Spennende ting som man ikke kan noe om”

  1. Interiø-gjør det selv! februar 8, 2013 at 7:58 am #

    Morsomt å våkne opp til bloggen min i dag! Så bra at du ser humoren, også i innlegget mitt. Du har helt klart nådd målet, med innlegget ditt » ærlig interiør», jeg lo godt! Jeg elsker ironi! Men jeg er helt enig med deg I at man bør inngå personangrep, uansett hvilken meningsytring man har. Takk for god tilbakemelding på innlegget mitt. Forresten fik jeg tips i stad om at du i forbindelse med nevnte innlegg, nå er skrevet om i en artikkel på Vg nett. Wow, hadde jeg lest den artikkelen først, er det ikke sikkert jeg hadde skrevet innlegget mitt, er ikke så tøff som deg. Godt du ser i humoren i det. Så stas å bli kontaktet av media da, og så fint at du klarer si nei til det du ikke føler du har behov for å gjøre, good for you. Lykke til videre med bloggingen, du skriver bra :-)

  2. Cathrine Oldertrøen februar 8, 2013 at 12:09 am #

    Ps: digger deg, rotet ditt og bloggen din! Bare mitt eget rot jeg har alvorlige tvangstanker rundt:-s

  3. Cathrine Oldertrøen februar 8, 2013 at 12:06 am #

    HVORDAN GREIER DU DET????? Jeg er en av disse små(stor)hysteriske kvinnfolka som løper etter gubben, unga og kattene med støvkosten, vaskefilla og feiebrettet-og banner og sverter og kjefter og smeller… For så å deretter ligge med dårlig samvittighet (derav tidspunktet på kommentaren) halve/hele natta fordi jeg ikke brukte tida på å tegne med veslefrøkna, eller se det nyeste skateboard trikset til eldstemann-s Jeg vil virkelig ikke ha det sånn, men tanken på alt rælet som til stadighet ligger å flyter i hver krok, gjør at jeg vil pilke ut hjerna mi med en strikkepinne og hive’n i vaskemaskina m resten av dritten! I min perfekte verden har jeg værtfall 2 unger til, men tanken på all vaskinga det måtte føre med seg gjør meg svett herfra og til månen… Så mitt spm til deg, hva satte deg på tanken og gi litt mer beng, og åssen i all verden gjennomfører man det? Svar på mine bønner oooh store roteGuru!

    • RenateKaridotter februar 8, 2013 at 1:09 pm #

      Kjære deg, jeg kjenner meg så igjen i det du skriver! Jeg har også vært der, og jeg veit at det ikke er særlig hyggelig.

      Først og fremst skal du ha en real dose med ros for at du har kommet dit du der – det første steget er det vanskeligste, og det handler jo om å se at man ønsker forandring! Det har du klart, så det skal du være stolt over. Virkelig bra!

      Har du forsøkt å bare la det ligge? Det handler om kontroll, og jeg kan tippe at tankegangen din er noe slikt som «men om jeg ikke tar det i dag, blir det dobbelt så mye i morgen – da vil jeg ikke klare å få unna alt sammen og da vil jeg alltid være på etterskudd og det vil aldri noensinne bli rent og ryddig igjen! ÆÆÆÆÆ.» Inne på noe?

      For meg høres det ut som om du har kommet inn i en vond sirkel – Kanskje det er slik at du rydder fordi du har dårlig samvittighet for at du ikke kan la rotet ligge og være mer med familien din. (Altså at du bruker ryddinga som en slags konkretisering for å rydde opp i vonde følelser.) Hva tror du? Hvis du tilbringer mer tid med familien din og gjør det du ønsker, føler du deg bra med deg selv da? Jeg vil tro at når du føler deg bra vil behovet for å rydde bli mindre – det er akkurat som om man ikke ser rotet like tydelig.

      Høres noe av dette fornuftig ut for deg?

      Send meg gjerne en mail om du vil skrævle litt mer.

      Heia!

  4. Husfrue februar 7, 2013 at 8:30 pm #

    Og det aller mest fantastiske, er jo at du har en hund som heter Bob!I love! God bedring! :-)

  5. pappahjerte februar 7, 2013 at 8:50 am #

    Skal ærlig innrømme at hvis GMN hadde ringt, så hadde jeg nok stilt selv med kolikk, brokk, lungeemfysem og kolera, men massiv respekt til deg for å sette helse og familie først :)

    • RenateKaridotter februar 7, 2013 at 2:10 pm #

      Jo takk du, er litt sånn over middels imponert sjæl. Lungeemfysem hihihihi. En pakke paracet og klar for studio!

  6. Livet i Casa Didriksen februar 6, 2013 at 10:32 pm #

    Hei du.
    Du skriver morsomt!! Jeg har nevnt deg i et innlegg i dag, men siden du skriver i den sjangeren som du gjør så satser jeg hardt på at du ser ironien :) :) Riktig, riktig god bedring av influensaen, den var her før jul og det var IKKE morsomt i det hele tatt.

    • RenateKaridotter februar 7, 2013 at 1:38 am #

      Fikk meg en latter nu, ja! Takk så meget, og lykke til med millionene.

  7. Elisabeth, Innerst i veien februar 6, 2013 at 10:15 pm #

    Jeg har blogga mye rot. Her for eksempel: http://innerstiveien.blogspot.no/2010/04/pa-roteloftet.html og her også http://innerstiveien.blogspot.no/2009/12/vart-private-rot.html

    God bedring!

  8. Merete Nilssen februar 6, 2013 at 7:58 pm #

    Fantastisk. Utrolig glad jeg fant «deg» i en dritt uke men nedskjæringer i barnehagesektoren, formen synker, og verden er no blæh. Så bare renner det inn med humor og glede. I et hjem som mitt. Ja til legobygging, nei til rydding.
    Klem

    • RenateKaridotter februar 7, 2013 at 1:39 am #

      Lego! En av mine favorittsysler. Gleder meg til Ertulf blir stor nok til å bygge lego med oss voksne. God bedring!

Leave a Reply

%d bloggere liker dette: