Utilstrekkelighet

24 feb

Denne helga har jeg vært nedstemt. Jeg har vært trøtt, nærtagende og sliten. Jeg har grått noen tårer, jeg har fått minst tre ryddesammenbrudd, jeg har vært litt for tjukk, jeg har vært for mye i ro, jeg har ikke orket å være no særlig intim, jeg har ikke sovet nevneverdig og jeg har ikke klart å tenke på noe annet enn meg sjæl. Det er sånn jeg blir når jeg er sliten – veldig selvsentrert. Jeg har falt tilbake i gamle baner, og jeg har strøket i mine egne råd for ro i sjela med glans. Det ekke så farlig med rot og mat og må og bør? Jovisstfaen er det farlig din positive lomperadar av en skjeggbuse.

gap

Totalkrise i leiren! Alle dør!

 

I går lå verden som en bekmørkt teppe over huset mitt og stengte meg inne med alt kaoset. I ethvert rom var det uorden, alle skap var stappende fulle. Det var smuler på lakenet og hævver med klær på kleskommoden. Gulvene måtte vaskes i hele huset, skittentøysdunkene var så stappa at det vokste små univers i dem – jeg følte meg helt most blant alle tingene som fløt over alt. Maten jeg laget ble ikke bra, og hadde jeg ikke spist alt for lite frukt og grønt også? Jeg så rundt meg og følte meg lamma av tanken på at uansett hvor mye jeg gjør i dag vil det bare bli rotete igjen. Jeg amma Bønna og gav ham over til mannen min, akkurat det gjorde jeg, bare gav ham til Bjørn i tide og utide. Jeg orket ikke engang å ha LilleVenn tett på meg, jeg trengte luft og armsleng og en shot med oksygen. Jeg var så utrolig sliten. Helt matt og tappa for energi. Det jeg ønska meg aller mest i hele verden var å høre setninga «Bare gå å legg deg du, jeg styrer skuta.». Den setninga fikk jeg ikke. Kunne jeg ha fått den? Ja, antageligvis. Om jeg hadde spurt, og forklart og fortalt, så kunne jeg fint ha fått soveperm. Det er jeg overbevist om. Så hvorfor spurte jeg ikke? Jeg ville at han skulle se det selv, tilby det av seg selv –  hvorfor skulle jeg behøve å be om det, han som påstår at han elsker meg, javel, bevis det da! Det er ingen stoler å stikke det under – jeg var opptatt av å ofre meg. Drive på til randen av det jeg orket så jeg kunne meske meg i selvmedlidenhet og være martyr og bruke min tappede energi og uutrgrunnelige godhet som argumet mot mannen jeg elsker om det skulle bli nødvendig. Fy faen. Jeg spilte akkurat det spillet jeg ikke kan fordra etter boka. Blæ. Blæ, blæ og atter blæ. Dårlig stemning? JepsiPepsi.

Jeg følte meg så voldsomt utilstrekkelig. Plutselig kom oppgittheten over å ikke orke å få gjort alt husarbeidet, skyldfølelsen over å bry meg om det i steden for å bare ta vare på alt det vakre rundt megogdritogdraaltsomerfantastisk, alt ble gæærnt og jeg hadde den panoramautsikten fra furteleppa mi der jeg tusla slukøra rundt. Jeg ble feit, stygg og alle ble teite, og plutselig nådde all kritikken jeg har fått de siste ukene inn til meg – rett inn gikk det, og jeg sto igjen med et desperat behov for å få forsvart og forklart meg; barnet mitt har det bra, det er ikke rotete her, neinei, jeg mener ikke at man aldri skal rydde og vaske og trene, mitt nye etternavn har da ingen ting med kåthet å gjøre, neiii, off, det ekke det jeg står for, jammen se her da, jeg skriver jo ikke stygt om akkurat deg, det er samfunnet, jeg, jeg.. jeg.. sukk. Jeg har tatt i mot en hel del dritt, det skal jeg bare hilse og si. Jeg blir beskyldt for både det ene og det andre, og det finnes diskusjonstråder hvor jeg regelrett blir hengt ut. Personangrep, rakt i strupa. Jeg pleier å håndtere det der helt fint, fokuserer på alle de fine tilbakemeldingene jeg får istedet, og koser meg med skrivinga mi, men jeg er ikke laget av stein, og jeg har ingen vanntette skall. Så da jeg lot meg slå ut av denne kritikken for en stund følte jeg meg nesten litt letta. Så deilig det var, å bare la muren falle, få litt trøst og så legge det bort. Jeg er da ingen offentlig person, jeg har ingen erfaring med det. Man må da lære. Og det gjør jeg, hele tiden.

 

pandaikurv

Dette hadde min elskede prestert å dekorere kjøkkenet med. Jeg var i paddehumør, men lo da jeg så detta. Herregud.

 

Etter all min pannegnikking og sukking og hevede skuldre fikk jeg er god idè. Jeg endte gårsdagen med å gjøre noe særdeles fornuftig, jeg investerte mengder av tid i en nydelig ferskvare; søvn. Jeg tok kvelden sånn i åttetida. Sov og sov og sov, amma, sov, amma, sov og sov og amma og sov og våkna. Våkna som et nytt menneske. Ro i sjela, ro i kroppen. Det er det lureste jeg har gjort i hele mitt liv, antageligvis.

I dag har jeg altså hatt en fortreffelig dag. Jeg har vært opplagt for første gang på tusen millioner år, smilt og lekt og ledd. Den vesle familien min har vært på nydelig søndagstur i solskinnet, vi har spist en god middag, kjæresten og jeg fikk tatt en lang og varm dusj sammen og jeg har senka skuldrene. Hva med gulvvasken jeg måtte få unnagjort i går? Eller alt rotet i alle skap og i kroker og kriker, hvor ble det av? Jovisst er det der når jeg ser etter, men det er ikke iøynefallende slik som i går. Det suger ikke energien ut av meg. Jeg har tatt tilbake kontrollen i dag, og lar ikke uordenen ta motet fra meg. Jeg har det bra, med andre ord. Innsiden er stabil og rolig og passelig lykkelig. Maten jeg har spist har smakt godt, og jeg har ikke blitt tjukk selv om jeg spiste kokosbolle til frokost. Det er så forunderlig. Hele verden forandrer seg med hvordan vi har det. Alt vi tenker, gjør og tror avhenger av den sinntilstanden vi er i. Det virker kanskje naturlig, men er det egentlig logisk? Hvor sanne er vi mot oss selv, når vi lar oss styre slik? Ikke vet jeg. Det jeg vet er at jeg blir et bedre menneske når jeg får sove. Og det er mitt eget ansvar å legge til rette slik at jeg får sovet når jeg virkelig er sliten. At jeg aldri noen gang skal være ajour med rot og rydd har jeg også innfunnet meg med, jeg og oppvaska tok en liten prat om det i sted. Vi fant ut at det var en fin løsning for nåtiden, og at det sikkert blir annerledes når jeg blir gammal.

Det er viktig å være positivt innstilt, det gjør det mye enklere å forholde seg til verden. Det er sunt å tåle kritikk og motgang på en konstruktiv måte, og det er viktig å lære av sine feil. Det aller viktigste derimot, er å la seg selv få bli matt og trist og oppgitt også. Det er helt i orden å være sur og lei. Det er lov å gi etter for press, det er lov å gjøre feil – vi er mennesker, og det er en del av pakka. Det er helt OK å gå på trynet.  Noen av oss gjør feil som ikke kan tilgis, noen gjør feil ingen andre legger merke til. Konsekvensene vil variere, men i det store og det hele er det summen av alt vi opplever og føler som gjør oss til den vi er. Når vi en dag er tilfredse med oss selv (helt eller halvveis), så må vi også anerkjenne våre feil som noe godt. Lev og lær ass, lev og lær.

Fåkke til det der bannerbildet akkurat nå, forresten. Det går sikkert bra. Heia!

Ingen gulv er vasket i dag heller. Ingen skap rydda. I stedet malte jeg dette. Det skal jeg ramme inn og henge opp et sted slik at jeg ser det flere ganger hver dag, så det kan gi meg et smil, helt uavhengig av verden. Noen dager skal jeg smile tilbake, andre dager skal jeg padde forbi og være dritsur a/s og jommen kommer det nok dager hvor skal jeg løpe forbi i en svusj og ikke ense det en tanke. Sånn er det bare. Det er deilig å la ting være som de er. Hurra for det, og hurra for andre fine ting.

stortsmil

34 Responses to “Utilstrekkelighet”

  1. Guro mars 22, 2013 at 6:46 pm #

    Å! Nå lo jeg! Jeg har hatt en slik dag i dag, akkurat en slik dag! Men nå lo jeg av den flotte pyntet til mannen din, og fordi jeg ble letta over at det ikke bare er meg i verden som slike dager rett som det er! :D TUSEN TAKK! :)
    Også skal jeg legge meg nå, og ha en flott dag i morgen :)

    • RenateKaridotter mars 22, 2013 at 8:34 pm #

      Ah, herlig. Nei du, her er vi flere i samme hverdagsbåt. Ha en godt natt du, søvn er det beste som finnes.

  2. Theodor Sandaker mars 16, 2013 at 8:46 am #

    Bloggen din er rett og slett bare utrolig bra, Renate. Det er modig av deg å «ta bladet fra munnen» og dele så åpent og ærlig om livet ditt, følelsene dine og de små hverdagsgledene og hverdagsutfordringene. Jeg liker at du legger ut diktet ditt, selv om du ikke ble fornøyd med det, og selv om rimordene ikke gir mening alle steder. Det er slik ekte mennesker skriver dikt ;) Jeg tror det er viktig å vise at man kan være «svak», nedfor og sliten, og at det er helt lov. Det skulle bare mangle!

    • RenateKaridotter mars 18, 2013 at 7:34 pm #

      Takk en mill ganger. Hyggelig at du stikker innom!

  3. Lene mars 3, 2013 at 10:14 pm #

    Du er så fiiiiiin Renate! Jeg er sikker på at du redder tusenvis av norske damer som streber etter det umulige: Det perfekte glansede livet!
    Takk for at du deler!
    Klem fra Lene

  4. Helen Hansen februar 28, 2013 at 1:17 am #

    Det er så fantastisk herlig å lese det du skriver! Godt at det er noen flere som har det sånn noen ganger, og som i tillegg våger å fortelle om det! Hurra! =)

  5. Christine februar 27, 2013 at 3:32 pm #

    Søteste Renate, for alle som kjenner deg er du alt annet enn det du har blitt anklaget for. Vanskelig å ikke la kritikk gå innpå seg likevel. Men løsningen på mange av verdens problemer ligger i nok søvn, det vet jeg en del om. (det er dessuten et tungt etternavn å drasse på)

    • RenateKaridotter februar 27, 2013 at 7:39 pm #

      Du sier noe der! Jaa, jeg vet jo sannheten, og det er stort sett nok størsteparten av tida, og spør du meg er det et artig etternavn å bære – jeg har jo frivillig tatt det av en grunn. Hurra! Og takk.

  6. Maria februar 26, 2013 at 11:25 pm #

    Herlig å lese at det ikke bare er meg , blir overrasket hver gang jeg er innom deg! vær den du er.Jeg hadde en arbeidsmann innomfor etpar dagersiden, stuebordet var fullt av ting, tørkestativet fullt av klær… men denne unge kjekke mannen(like gammel som meg,i 30 årene) smilte og sa » it’s lived in» og det er nettopp det som er sant. Huset er «bodd i».

  7. maj februar 26, 2013 at 5:24 pm #

    Kom forsent på jobb idag -måtte lese dine kloke ord før jeg dro …..

    Ein e’kje nødvendigvis i water sjølv om ein står i water!

    Ha en fin kveld.

  8. Ida februar 26, 2013 at 4:24 pm #

    Kjenner meg VELDIG godt igjen,( men jeg har ikke barn engang.) Det finnes noen mentale batterier som må lades iblant, eller ofte, det er sikkert og visst!

  9. Hege februar 26, 2013 at 3:14 pm #

    Kloke ord dette :-)
    Kult bilde. Akkurat min smak :-)

  10. kari karidatter johannessen februar 26, 2013 at 8:20 am #

    Fineste Bjørnen som har pyntet med Panda på mikrobølgeovnen.

    • RenateKaridotter februar 26, 2013 at 7:32 pm #

      Han har blikk for slik estetikk!

  11. Sissel februar 26, 2013 at 7:46 am #

    Du skriver fantastisk bra og jeg suger til meg hvert ord! Kan ikke tro at du er så ung og likevel så klok♥ Selv nærmer jeg meg 50 men sliter med det samme som du- du er full av livsvisdom. Stå på og ha en flott dag!

  12. Tale februar 26, 2013 at 6:36 am #

    Åhr Kjenner meg igjen! :-)

  13. Hilde Ingebrigtsen februar 25, 2013 at 11:52 pm #

    Takk takk – du setter ord på noe de aller fleste nybakte mammaer har kjent på kroppen, – og du gjør det så fint og ærlig. Og utrolig morsomt!
    Søvn er avgjørende – det har du helt rett i. Ikke la noen sure og kritiske stemmer bestemme hvem du skal være og hva du skal føle! Du er garantert en kjempefin mamma! Klem fra en mormor

  14. Livet i Casa Didriksen februar 25, 2013 at 8:52 pm #

    Søvnmangel er livsfarlig. Ikke for ingenting at det brukes som tortur.. Lurt å sove, sove, sove! Heier på deg og ønsker deg gode dager fremover. Og det bildet var superfint!

  15. Kamelrytterske februar 25, 2013 at 4:29 pm #

    Yupps :-)
    Oppvasken er akkurat passe samtalepartner noen ganger ;-)
    Ha en fortsatt utmerket dag :-)

  16. Irmelin februar 25, 2013 at 4:12 pm #

    Du skriver utrolig fint. Jeg smiler og tenker om hverandre :) Og plutselig er jeg hjemme hos deg. Kanskje blant rotet i skittentøyskurven

  17. Jeanette februar 25, 2013 at 1:35 pm #

    Flott å lese dine epistler og jeg kjenner meg så igjen! Akk. Nå er småtten/lillevenn snart 2 år og jeg har endelig gjort noe lurt (burde gjort det for leeeeenge siden!)

    VASKEHJELP 2 GANGER PER MND. Hurra, halleluja osv osv osv.

    Bare nevner det.. Du kommer ikke til å angre om du går til det skrittet. :)

  18. Silje Mari februar 25, 2013 at 11:19 am #

    De som har kommentert før meg har skrevet akkurat det jeg hadde tenkt å skrive. Vi har alle dårlige dager i blandt de gode, og vi damer kan være forferdelig dumme med oss selv. Du får sagt det på en fortreffelig god måte! :) Likte den blide jenta midt i mørket veldig godt!

    • Merete R. Riekeles februar 25, 2013 at 12:13 pm #

      Når jeg leser dette innlegget ditt, tenker jeg at det er noe klokskap jeg har lagt igjen på veien et sted. Tusen takk for at du hjelper meg å finne det igjen.

  19. Yogamammaen februar 25, 2013 at 9:47 am #

    Tusen takk for at du setter ord på disse følelsene og situasjonene som jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i! Du er fantastisk morsom, inspirerende, og klokere enn de fleste. Å lese bloggen din gjør det lettere for meg også på slike dager – tusen takk igjen!

  20. Margrethe Berg februar 25, 2013 at 9:28 am #

    Søvn er den beste medisin – mot alt! (det sier alltid min gamle far, og han har rett i det meste). Stå på! Jeg liker det du skriver.

    • RenateKaridotter februar 25, 2013 at 9:46 am #

      Gamle fedre fortjener en god lyttings!

  21. Maya februar 25, 2013 at 9:13 am #

    En god beskrivelse av hvordan det føles å være kvinne/mor noen ganger… Og du har nok helt rett i at dette er en typisk dame ting; det at HAN skal se at ting må gjøres og at vi er helt på felgen slitne av å ta «alt» av arbeid som må gjøres med hus og barn. Vi er martyrer og tyner oss selv til de siste kreftene blir brukt på kjefting og surmuling. Prøver som deg å se positivt på livet og ikke være så nøye på at alt må være «ship shape» hele tiden. Om stuegulvet flyter av leker, tyder det på at ungene har hatt det gøy! Flyter vaskerommet over av skittentøy, betyr det hvertfall at vi har nok av klær. Vi er priviligerte som har hverandre og et godt liv, så hvorfor ikke ta vare på det? Du skriver kjempebra og jeg gleder meg allerede til å lese det neste du skriver! Tror du representerer en stor andel av norske mødre… :p Keep up the good work!!

    • RenateKaridotter februar 25, 2013 at 9:45 am #

      Ja, vi er ganske snedige der, vi damer. Heldigvis går det an å se det sjæl i blant, så kan man bare ta det for det det er og ikke lage en svær greie ut av det. Med selvinnsikt og litt selvironi er det utrolig hvor mye det er plass til altså (med noen forbehold, naturligvis). Elsker dine ord om skittentøy og leker, det stemmer godt med min filosofi. Fine tegn på liv!

  22. Joanna februar 25, 2013 at 7:57 am #

    Elsker bildet. Særlig håret! Tenk at du er i ferd med å finne ut av alt dette allerede nå? De fleste av oss nærmer oss den type selverkjennelse når vi nærmer oss 50! You are wise beyond your years.Og det er flott! Keep up the good work!Og få nok søvn! ;-)

    • RenateKaridotter februar 25, 2013 at 9:49 am #

      Hjertelig takk, kjære deg. Jeg er takknemlig for det, gir meg muligheten til maaange gode år hurra! Du har en fin blogg selv, og takk for link og gode ord!

  23. Marianne februar 25, 2013 at 7:35 am #

    Nok en gang et kjempebra innlegg! Det er så alt for typisk oss jenter. Istedet for å lytte til kropp og sinn, og ta oss en pause og slappe av litt, så fyller vi på med mer stress, plikter og dårlig samvittighet. Lurt? Ikke så veldig. Men det er betryggende å høre at alle de kjipe følelsene er helt normalt, og at det faktisk er helt okei å ha det sånn. Så lenge det bare er av og til :-)

    • RenateKaridotter februar 25, 2013 at 9:52 am #

      Akkurat det der har du så innmari rett i. Hvis vi tar vare på oss selv så har vi så mye mer å gi til de rundt oss. Gammal klisje det der, og den lever i beste velgående.

  24. Hilde februar 25, 2013 at 6:42 am #

    Fantastisk! For en fortellerevne du har!
    Nydelig stykke å lese til morgenkaffien – når dagen enda ligger ubrukt foran :-)

    • RenateKaridotter februar 25, 2013 at 9:53 am #

      Åh, for er fantastisk kompliment å få! Takk med fin fanfare bak. Håper du nyter dagen din!

Leave a Reply

%d bloggere liker dette: