Dritseriøs oppussing.

18 mar

‘Ællæ. 

Noen dager drister kjæresten min og jeg oss til å prate om hus og hjem og farger og løsninger. Vi bor i et kråkeslott, som bærer tydelig preg av litt sånn godhjerta utbygging uten noen som helst form for sammenheng, hverken på en god eller dårlig dag. Det er rom i rommene, et kott her, VIPS en do der, en liten hems der ja, noe orginalt 50-tall, litt nybygg, fliser, korkgulv, laminat og takvinduer. Det er så mange kriker og kroker og hjørner i dette huset, og alle har en plassering som sikrer dem nominasjon i verdensmesterskapet i upraktisk. Dette er uten tvil en kreativt hus – siden vi flyttet inn i juli i fjor har vi antakeligvis laget nittenhundre skisseplaner for hvordan vi kan gjøre detta annerledes, finere, mer praktisk. Vi skrævler, drømmer og rister på huene våre, og når kvelden kommer kryper vi inntill hverandre og fniser. For vi vet, begge to, at vi ikke kommer til å gjøre noen ting som helst. 

IMG_0665

 

Jeg er jo hjemme i perm nå, og Bjørn har en løsning som gjør at han er hjemme i pappaperm hver onsdag – vi har dermed TONNEVIS av tid og mulighet til å pusse opp! Hu hei, da har vi fått oss et lite barn, da starter vi! Alle rommene skal pusses opp, en to tre. Riv det ned, vi setter det opp etterhvert! Ta opp et lån så vi kan ha penere fliser på badet og leve i mer gjeld! La nå kaoset råde fullstendig – jeg pleide å vite sånn omtrent hvor kjøkkenet lå, men nå ble jeg usikker. Ingen fare. Det blir så bra når alt er nytt og flott. Da blir vi glade igjen! Snart, når vi er ferdige. Eller?

Det er en kjempeinvestering å pusse opp. Det er argumentet som florerer. En kjempeinvestering. Da går huset opp i verdi. Det blir verdt mer. Verdt mer penger, altså. Penger. Deilige, iskalde penger. Det er visst utrolig viktig å ha veldige mye penger. Så da må man pusse opp. Spesielt bad og kjøkken. Det må være nytt og glitrende, ha masse plass og være praktiske og smakfulle. Utrolig viktig. Hvordan kan man ha det hyggelig hjemme hvis man ikke har fint bad og kjøkken? Vårt bad virker på en skikkelig badete måte – det har vask og speil og varmekabler i gulvet, og snart får vi inn et badekar der. Det ekke mye pent, det er faktisk rimelig stygt, men alt der inne funker. Jeg tenker noen ganger at vi burde pusse det opp, men hver gang ender jeg på tanken om «å shit, tenk så mye vi kunne har gjort for hundre tusen – Tenk alle stedene vi kunne besøkt, eller hvor mange Caraveller vi kunne kjøpt så vi kan ha tusen barn, eller åh, da kunne vi fått en Bostonvenn til Bob, satt opp et skikkelig gjerde, eller jeg kan være hjemme et helt år som bare mamma!» Det blir rett og slett for overdådig for meg, å skulle bruke hundre tusen kroner – penger jeg ikke engang har, men som jeg måtte ha lånt til det formålet – på å gjøre badet mitt mer estetisk korrekt. Ellers takk. Det passer meg skikkelig dårlig. Jeg har det bra nok jeg, trenger ikke å ha det så tindrende fint der inne. Og hva kjøkkenet angår – ekte femtitalls – det er superkoselig som det er. Hurra! Skulle vi har brukt hundre tusen på huset vårt, måtte det bli til etterisolering og nytt tak. Ikke akkurat noe å lage hjemme hos-reportasje om, med andre ord.

 

IMG_0714

Fjerna skapdørene. Det er da forandring.

 

Nå har jo jeg etterhvert blitt irriterende flink på å leve i dagen, jeg kan godt finne på å spise en kokosbolle en mandag siden det er umulig å vite om verden faktisk står til helga, og sånn sett faller også behovet for oppussing utover det som faktisk må gjøres ut på flat mark. Det ble en innmari skikkelig tuklete setning, men jeg forsøkte å si noe om at jeg ikke har behovet for å ha det moderne og pent fordi oppussing handler om at det skal bli bra, bare vi får gjort det, hvis, dersom, når og dadada. Ingen nå. Sukk. Jeg er nødt til å innrømme at jeg blir den slitsomme oppussingsfantasten på en dårlig dag. Det skal dere vite. Spesielt når det gjelder soverommet. Når fargen på veggene er stygg, når planløsninga er håpløs, når senga er for smal, når den grelle vasken er ekstra grell og gulvet helt fryktelig støgt, da veit jeg at jeg ikke har det så veldig bra. Hver gang jeg begynner å mase om at vi må jo for helvete se å få ut fingern og få malt de jævla veggene så er det på tide med litt sitronbrus og en skulder å hvile hodet på. Da er det en eller annen hendelse, en dårlig opplevelse, en kjip dag, lite søvn – noe overraskende konkret som setter i gang impulsene om at jeg må rydde, vaske, rive vegger, bygge opp, endre alt. Jeg har lest et sted at det er typisk for par som har noen uløste problemer å begynne å pusse opp. De gjør det for å sette forholdet litt til siden, fokusere på noe annet, og det er derfor oppussing skremmende ofte ender med samlivsbrudd. Ikke bra, ikke bra.

Når vi bare få lagt en finfin parkett på soverommet, da blir det sikker bedre. Vi har korkgulv der nå. I naturfarge. Ikke særlig pent. Men varmt. Og det ekke så farlig med det. Det tåler riper og hard medfart, akkurat som skipsgulvet i stua. Okei da, vi lar det ligge. Vi kan jo male veggene i steden. Da blir det sikker bedre! Men, vi har egentlig ikke penger å bruke på maling akkurat nå. Eller tid. Vi trenger å hvile oss vi, når vi har noen ledige dager. Åja. Det er sant. Det er jo bare en vegg. Vi lar det være. Kanskje en annen gang.

 

Spenstige tannbørsteholdere.

Spenstige tannbørsteholdere.

Nytt sengetøy. Revolusjon.

Nytt sengetøy. Revolusjon.

 

Hvordan det hadde vært om vi hadde hatt ubegrensa med spenn, det veit jeg ikke. Antagelig hadde vi gjort en hel del om vi hadde midler til det, men det er jo ikke noe vits i å tenke sånn heller. Vi har ikke penger til oppussing vi, vi er relativt fattiglusaktige sånn på overskuddsfronten, og derfor må vi leve deretter. Og her i huset har det nå blitt slik at vi lever heller med det vi har, og er fornøyde med det, samtidig som vi drømmer litt og alt det der, og så slipper vi å føle på noe vondt eller slitsomt forbundet med å ikke ha det fint og moderne. Det funker veldig bra.

Når jeg har et gulv og et bord og en bil og klær og redskaper og tepper og stoler og sofaer som det ikke er så farlig med, så er det et valg. Jeg har valgt å gi rom for bruk, rot og søl i hjemmet mitt og på tingene som fyller det, fordi jeg føler en befrielse over å ha det sånn. Om bilen får en ripe i lakken så er ikke dagen min ødelagt. Om hunden biter hull i soafaputa så javel, da er det et hull i sofaputa. Det er så utrolig deilig. Det er en nydelig følelse som kommer som en konsekvens av å ikke være så opptatt av alle tingene og hva de kosta. Det er seffis noen ting vi kanskje er litt mer stressa på, men i det store bildet har vi en avslappa tone i hele huset. Blir noe ødelagt så får det rusle til søppelkassa, og det er ingen krise for oss, da betyr det at det er åpna en plass til noe annet. Jeg liker å ha det sånn. Og, det vil jeg gjerne si, at selv om det er slitsomt å være hos mennesker hvor man føler at man krysser grenser ved å sitte i en sofa eller ved å smule på brødfjøla, så kan det være greit å huske på at disse menneskene kanskje har noen biter i livspuslespillet sitt som ikke er helt på plass. Kanskje er det rastløshet som driver de råeste trendsetterne, eller følelsen av å mangle kontroll som gjør noen overdrevent opptatt av ryddighet. De får kjøre sitt løp, de legger jo liv og sjel og alt det eier i det – vi andre kan jo heller bytte gardiner en gang i ny og ne, og ommøblere litt og slå oss til ro med det. Det har jeg gjort i dag, faktisk. Trengte noe nytt, litt frisk bris. Skifta plass på spisestue og lekeplass, og fikk akkurat det. Så lite gjorde så mye. Nydelig.

 

IMG_0713 IMG_0712

 

Det vi har er ikke trendy. Det er ikke spesielt fint, og ikke særlig stilrent, men det er vårt, og det er koselig og levende. Tenke på det, vi eier vårt eget hus. Jeg er så takknemlig, virkelig, jeg elsker denne plassen, disse veggene, alle krokene. Det er mitt, vårt, min families. Vesle Bernhardus får vokse opp ved fjorden, rett ved stranda, i et gult hus på hjørnet med et epletre i hagen. I sommer kan vi sitte på et pledd der ute i gresset, til høsten kan vi koke eget syltetøy og til vinteren skal vi bygge snømenn. Jeg er utrolig heldig, og jeg minner meg selv på det hver eneste dag. Jeg trenger ikke kremfargede fliser eller hvite gulv. Jeg behøver bare å minne meg selv på hva jeg har. Det gjør meg lykkelig, og gir meg ro. Ta vare på dere selv i hverdagen, dere fine mennesker. Det er hverdager det er flest av, så de burde være best.

IMG_0716

14 Responses to “Dritseriøs oppussing.”

  1. Lene juni 4, 2013 at 7:15 pm #

    Det erså utrolig inspirerende å lese bloggen din! Jeg kunne sittet og lest en hel kveld, og pleier å dra frem bloggen din dersom jeg føler at alt står på huet her hjemme. Du har nevnt tidligere at du har vært perfeksjonistisk og slitt en del med dette. Kunne du skrevet noe om hvordan du kom deg «ut av» dette? Jeg skjønner at du sikkert bruker bloggen som «terapi», men det virker som du har kommet uendelig langt på vei. Du er virkelig en stor inspirasjon!

    • RenateKaridotter juni 6, 2013 at 10:55 am #

      Så hyggelig å høre, ingen ting som er bedre enn det. Tusen takk! Og du, takk for tips. Jeg skal skrive et innlegg om det – det er sikkert bra for meg, og om det i tillegg kan hjelpe andre så ser jeg ingen grunn til å la det være. Det går nemlig an å komme seg ut. Hurra!

  2. Bente april 26, 2013 at 9:03 pm #

    Fantastisk lesning dette!:)Veldig lei alle interiørblogger som viser alt perfekt,rydda, og stilreint! Deilig å lese om virkelig liv og takknemlighet for det en har! :) Tusen takk!

    • RenateKaridotter april 29, 2013 at 8:38 pm #

      Ah, selv takk! Er mange av oss! Hurra!

  3. egedenne april 5, 2013 at 2:10 pm #

    Jeg syns kjøkkenet var fint :) Vekker gamle minner :)
    Jeg liker best at et hjem er satt sammen av flere eldre detaljer, som feks dette kjøkkenet som du har. Men man gjør det beste ut av det man har, og i min tidligere leilighet malte jeg alt hvitt… Ja ;) Og det var himmelen for meg :)

  4. Elisabethpisabeth mars 24, 2013 at 9:20 am #

    Vi bor også i et hus som «bærer tydelig preg av litt sånn godhjerta utbygging uten noen som helst form for sammenheng, hverken på en god eller dårlig dag». Vi har planlagt en heidundrende oppussing med flytting av kjøkkenet for å få en planløsning som henger så uendelig mye mer på greip. Men inntil vi klarer å manne oss opp til å komme i gang så lar jeg dette innlegget ditt ligge i bakhodet. Skal prøve å kose meg litt ekstra med mine to små, og være litt ekstra snill med mannen, nå når jeg har tid til det.

    Takk for innlegg som man blir glad av å lese.

  5. mssjackson mars 20, 2013 at 8:41 pm #

    Det er så deilig å lese bloggen din og kjenne skuldrene senke seg :-) Fordi jeg liker bloggen din så godt, så har jeg en blog award til deg:
    http://mssjackson.wordpress.com/2013/03/20/i-love-this-blog-award/

    • RenateKaridotter mars 21, 2013 at 2:12 pm #

      Næmmen – så hyggelig! Jeg skal ta en titt på det i kveld. Hjertelig takk!

  6. Silje Mari mars 19, 2013 at 6:49 pm #

    Det siste avsnittet er så riktig og så bra! :) det er så viktig å sette pris på det en har, slappe av og kose seg sammen med det en har, i stedet for å hele tiden jage etter noe nyere, mer moderne og flottere! I mine ører høres det ut som du har det perfekt ;)

  7. Marita mars 19, 2013 at 11:03 am #

    Amen! Endelig noen som forstår det!!! :-)

  8. Silje mars 18, 2013 at 10:13 pm #

    Åh, du er som medisin!! Dine innlegg får skuldrene mine til å gå ned hakk etter hakk etter hakk. Herlig! Jeg har mammapermisjon nå og er hjemme og koser meg med min lille gutt som er født i oktober og blir fra tid til annen slått i svime av burde- burde. Da er det så godt å lese dine ord og komme på hva som er viktig her i livet. Takk:)

  9. Marianne mars 18, 2013 at 10:06 pm #

    Hurra for deg! Jeg vil også bli flinkere til å ha det bra uavhengig av hvordan jeg ser ut, hva jeg eier og hvordan det ser ut rundt meg. Og ikke minst slutte å bry meg med hva andre har og mener og tenker og gjør med livet sitt.

  10. Kamelrytterske mars 18, 2013 at 9:41 pm #

    Tiltrese, med ekeløv

Leave a Reply

%d bloggere liker dette: