Archive | april, 2013

Mødre i fri flyt. Husk å puste.

17 apr

Hei på seg!

Jeg har skjønt to ting. Det ene er at det er enkelt å være mamma. Det eneste man behøver er nemlig et barn. Det andre jeg har skjønt er at det er uhorvelig vanskelig å være mamma. Det eneste man behøver for å komplisere alt samma er andre mødre. Hu hei kor det går.

Etterhvert som min karriere som mutter skrider frem, har jeg, etterhvert som jeg har møtt andre muttere, laget tre kategorier mødre i hodet mitt. Den ene er hippier, den andre er prippier den siste er skippier. Mødrene i disse kategoriene er ihugga fanatikere i hver sin ende, men felles for dem alle er at de har voldsomt mange meninger, de dyrker sin egen sti og tviholder på sin rett til å være skråsikre på at vi andre har misforstått alt. Meningene disse rumpetassene har om ditt og datt vil de ytre uansett vær for å si det sånn, og de vil ytre høyt og rungende, helst med en lett skjult nedlatende tone. De vil hige etter å tilhøre sin gruppe mest mulig, og få oss som er litt sånn midt i mellom til å tro at vi bedriver vold i nære relasjoner og intet annet.

IMG_1024

Klassisk eksempel på sjokoladevold.

Hippiene er dem uten grenser og regler. Hippiene samsover, elsker tøybleier og miljøet, bruker bæresjal og ergonomisk bæretøy og hater vogner. De har fri pupp til alle døgnets tider, lager søsken i samme rom som babyen sover i, driver med hjemmefødsler og føder uten smertestillende, helst i vann eller i en yogagreie. De serverer hirsegrøt og drikker økologisk te med honning fra hagen. Hippiene er supertolerante, de elsker liv og søl og barna får leke med pinner. Hippiforeldre er hjemmeværende og hater barnehager.

Prippiene er dem som følger alle regler etter boka. Punkt for punkt. Barna skal sove i egen seng, helst på eget rom. De skal sitte bakovervendt til de er fire uansett. De skal ha dyre leker i prangende farger, de skal være med på babysang, babysvømming, babykino og babymassasje. De skal ha matchende klær, og rene klær, og – gud forby noe annet – hele klær til enhver pris. De pimper nedover gata i sine beist av noen barnevogner, er parat for enhver bæsjebleie og de vet nøyaktig hvilken type grøt som bør introduseres først og hvordan det bør gjøres. Babyer som gråter i mer enn tre minutter er, i følge prippiene, ødelagt for livet. Det er dødsens viktig for dem at barna ikke får sjokolade før de er sånn ti-tolv år, for de skal nemlig kose seg med hjemmelagede müslibarer og tørkede aprikoser på lørdagskvelden skjønner’u. Namnam. Prippiene kan godt få nervesammenbrudd av å se tepper foran vognåpningen (Vet du ikke at luftkvaliteten blir dårlig og barnet kveles og dør en smertefull kvelningsdød? Du skulle ikke hatt barn!), og de blir særs fornærma om du ikke legger merke til at klærne til babyen er fra Nøstebarn. Prippiene har konstant dårlig samvittighet fordi lista ligger for høyt. Prippibarna er ofte i barnehage.

Skippiene er den mest slitsomme gruppa. Skippiene er de som skipper alt som er av retningslinjer. De får deg til å tro at de gjør akkurat som de vil – ikke fordi de faktisk gjør det, men fordi de er kule og gærne og ville og, vel, sta. Forovervendte bilseter på trass,  paracet så fort det er et hyl fordi «den grininga der gidder ikke jeg å høre på», drittslenging og himling med øynene bak babyens rygg hvis den sutrer. De gir sukkervann over en lav sko, døtter ungen full av hva det nå måtte være av mat, tar seg en pils under svangerskapet og elsker å raute at de driter i retningslinjene og gjør som de vil. Skippier kan få hvemsomhelst til å føle seg hysterisk og overbeskyttende. Om to skippier møter på hverandre, blir de så opptatt av å overgå hverandre i å «drite-i-alt» at det blir helt for meget. Når to skippier duellerer over kaffe latte’n på kaffebrenneriet, er det bare å bestille to-go, og komme seg vekk.

Det er veldig rart det der, at alle mødre tror de har rett til å ha en mening. Forumer på internett er de desidert drøyeste arenene. Folk lirer av seg de sjukeste kommentarer, og er så raske på å dømme. Netthets er ille over alt, men på mammaforumer er det helt ekstremt. Hvofor skal vi ha så mange meninger om andres oppdragelse? Det handler vel  bare om bekreftelse. Vi vil ha rett, ikkesant, og om det er flere som mener og gjør det samme som oss, ja, da har vi jo rett. Det er nok mange mødre der ute som er veldig usikre på seg selv og sine metoder. Det kan jeg forstå. Det er ikke så lett å se om det funker sånn umiddelbart. Langtidseffekt er det jo noe som heter. Kjipe greier, men jeg regner med at sunn fornuft skal holde. Neste gang noen overlesser oss med litt egogalle, så kan vi jo bare la de plapre på og la det gå. Jeg blir veldig sånn at jeg vil forklare hvorfor jeg gjør de tingene jeg gjør, men det er som regel bortkasta. Nuvel.

IMG_0844

Sjæl heller jeg nok grovt mot hippigjengen, og noen ganger tar jeg meg sjæl i å være litt for opptatt av å vise det. Når jeg sprader rundt i min ergonomisk perfekte Manduca, med min harmoniske baby pludrende fra sitt trygge tilholdssted kan jeg godt finne på å føle meg bedre enn de som triller forbi meg. Det liker jeg dårlig, ass. Jeg ekke bedre enn en som velger å ha barnet sitt i vogn. Serr, sorry. Jeg er skikkelig bærefan, men jeg vil ikke fråtse i selvhøytidelighet om jeg ser noen som triller. Blæh. Noen ganger er jeg skikkelig motbydelig. Heldigvis går det an å oppdage sånt og bli et litt bedre menneske. Videre har jeg ikke en utpreget mening om tøybleier (bruker sånne flotte sjiraffbleie i papir fra remahundretusen), jeg får dårlig samvittighet om jeg glemmer d-vitaminene en dag og jeg kan bli ganske tussete om jeg ikke får prata med noen over tenårene i løpet av en dag. Noen retningslinjer klarer jeg ikke å følge, mens andre får jeg til ganske bra. Jeg vil da tro at de fleste av oss er sånn midt i mellom, med litt her og litt der. Jeg føler meg trygg på at barna våre vokser opp og blir fine mennesker de også. La oss bare huske på at vi gjør en god jobb som midt-i-mellom-mammaer. Ikke la de ihugga folka få valse over selvtilliten din – du er sannsynligvis den beste mammaen til barnet ditt. Fine mammaer.

Min far har gitt meg en godt råd når det gjelder barn og foreldrerollen. Det lyder som følger.

Å tenke at du har lyst til å hive den ungen på huet ut av vinduet i annen etasje er helt greit, så lenge du aldri gjør det.

IMG_0748

Han har et poeng. Vi elsker barna våre, men i helvete, det går greit an å få nok i ny og ne. Min baby har en tendens til å øve seg på å krabbe sånn i firetida på natta, og liker å klore meg litt i fjeset innimellom. Lite poppis. Elsker’n likavæl. Jeg har laget meg et eget råd til meg sjæl også. Jeg pleier å stille meg dette spørsmålet når jeg blir overvelda av brosjyrer og informasjon og meninger, eller når jeg blir nervøs eller usikker:

Hvis du glemmer alt du har lest, alt du har hørt og alle meningene du vet er der ute – hva ville du gjort  da?

Svaret kommer ganske intuitivt. Følelsen av hva ÆrtaBærtaØrniBørni behøver er sterkere enn papirbrosjyra fra helsestasjonen som henger på kjøleskapet. Da stoler jeg på meg selv, og handler etter hva kroppen min forteller meg at jeg skal gjøre – eller, enda mer magisk –  hva Bernhard forteller meg at han behøver. Jeg øver meg på det. Stole på meg selv, og like viktig, stole på babyen min. Han kan utrolig mye, man må bare lære seg å se det.

IMG_0816 IMG_0818

 

Ellers vil jeg bare proklamere at jeg har gått i gang med et nytt håndarbeidsprosjekt! Nå er det strikking av babyvest som står på tapetet – dødsfin vest som er beskrevet såpass detaljert at jeg tror jeg skal få det til. Jeg har strikket på den i tre kvelder nå. Dere vil kanskje bli litt paffe av å se hvor langt jeg har kommet på skarve tre kvelder, men frykt ikke – pågangsmotet lever og jeg gyver løs med godt mot! Lover å oppdatere dere underveis. Dere som ikke har sett mine strabaser og flotte kreasjoner tildligere, kan jo ta en titt på min råflotte monsterlue her.

Laidback strikk i stressless.

Laidback strikk i stressless.

 

Vi prekæs, guddisær! 

Dødsbra innlegg med feberbaby.

11 apr

I kveld hadde jeg noen slående planer om å skrive et dritbra innlegg, men la meg nå bare få et øyeblikk til å  innse at de planene herved går ad undas. Rampekjeksen er nemlig syk.

Akkurat nå sitter ØrnØrn på fanget mitt og leker med en faktura. Jeg lukter babyspy (fikk samla opp det meste av forrige leveranse i behå’n) og ser rimelig sliten ut. Etter to lange døgn med høy feber og oppkast begynner jeg så smått å ønske meg et par timers sammenhengende søvn, og siden jeg begynte på denne setninga har jeg plukka opp den helvetes fakturaen nittenhundre ganger.

I dag har Børni bodd på meg. Han har skilpaddesovet på meg,  jeg har båret ham rundt og vært en stor smokk. Selv om det er slitsomt med sykeklenging, så smelter det hjertet mitt like mye. Det er ganske varmende å se de vesle armene strekke seg etter meg, og lei-seg-øynene som tindrer når mormor skal forsøke å holde bare bittelitt. Det er ingen som er som mamma når man er syk. Jeg bysser og bærer og synger og lurer inn vann og lukter spy og føler at jeg gjør en viktig jobb. Jeg har nok ikke opplevd at noen har trengt meg så mye, så ærlig og så rett frem før, og jeg liker denne varme følelsen.  I dag har jeg bare hengt med Ørni, det vil si, han har hengt på meg, og jeg har ikke vært uten bebi i det hele tatt i dag – det innebærer at jeg også har tisset med en babien min hengende i manducaen, og da lurte jeg på om det liksom er noe man gjør. Siden det fungerte såpass godt, ber jeg om allmen aksept for det fra og med nå. Løp og tiss med manduca! Høres ut som en treningsvideo. Ålreit, nok om det. Herregud, så sliten og barnslig.

Nå koser’n seg med skattekortet mitt sammen med pappaen sin bak meg i sofaen. Baby på kontoret. Lur idè.

IMG_0864

Nei, det blir ikkeno superinnlegg fra meg i dag. Må være mamma i steden, til den fine lille gutten med løvepysj. Jeg får heller være et verbalt geni en annen gang, selv om jeg gjerne skulle være vittig og sjærmis og alt det der prontopronto. Det er nemlig et intervju i Kamille som kommer ut i morgen, men ikkesant, det ekke sånn verden fungerer. Jeg kanke være dødskul bare fordi jeg har litt ekstra lyst, jeg er faktisk mamma. På heltid, uansett. Godt jeg har noen prioriteringer som funker i alle fall.

Legger ved et bilde av dagens fjes.

IMG_0860

Tro på deg selv.

5 apr

Hold på hattene – dagen har kommet!

Jeg har funnnet en blogg. En blogg som er så bra at jeg er nødt til å dele den. Jeg – som får flass av godt og væl åtti prosent av alt som kalles blogg – jeg har funnet en blogg jeg har et behov for å dele med dere. Hurra. 

Denne bloggen dukker opp i hodet mitt i ny og ne. Den er en pause, et deilig pusterom, og jeg går rundt og gleder meg til neste innlegg. Den er virkelig god. Denne bloggen gjør meg varm i hjertet, den inspirerer meg, gleder meg, gjør meg til en litt bedre menneske. Dessuten griner jeg som en dust minst en gang i løpet av hvert innlegg. Denne bloggen har noe for seg. Deilig.

Budskapet er vakkert. Menneskene er ekte. Og vakre. Og sterke. Og forfatteren gjør en viktig jobb. Denne bloggen sprer glede, mot og tro, men mest av alt sprer den kunnskap. Dette er et viktig tema, og jeg har så lyst til å gjøre mitt for at andre skal vite om denne muligheten.

En jordmors blogg om hjemmefødsler; Hjemmefødsel – Din fødsel på din måte

Fantastisk. Takk for en nydelig blogg.

Åh, griner litt da vettu. Jeg har klokketrua. Hjemmefødsel er ikke farlig. På hjemmefødsel.no kan du lese mer om det.

Kaos

4 apr

Jeg slang meg ner med en kaffitår

med føttene heva og bustete hår

sku slappe’a med et ukeblad

men fikk brokk før jeg kom til side tolv

 

Her var’e tips og triks om så mye rart

bare vips og knips og så var allting klart

hvordan bygge et slott på tre kvadrat

og bli slank og pen og deilig uten mat

 

Noen beinrangler på rusletur

viste meg hva moteverden har på lur

og det var dype reportasjer om sunne fromasjer

i en sukkerfritt-som-smaker-dritt-kultur

 

Jeg leste på meg litt kreft i sjela

om vårens trender og hvor bra det ble da

familien på fem fikk sitt drømmehjem

så nå er alle lykkelig og glad

 

Jeg ramla inn i de lekreste hjem

hvor maten i skapet sto i stil med dem

som bodde der i beige og krem

hvor hverdagslivet fort ble et problem

 

 («Neiiida, her er det plass til å leve.»

Det er det dem påstår.

Folka som har evnen til å ha et plettfritt hjem,

helt i tråd med tid og trend,

støvfritt, rydda og lekkert,

selv med fem barn og en hund.

Det skal jeg begynne med også.

Amfetamin gjør nok susen. )

 

Gjør’e sjæl, bli inspirert

til å holde på med alt i all evig het

ikke sett deg ned, du må følge med

så press uttaræ litt kreativitet

 

LH. (Ler høyt, i steden for lol. Aktiv språkutvikling på g.)

 

Det ekke så farlig

sett deg ned

vi tar oss en kaffe

bare lar ting skje

slipper kontrollen løs

lar livet komme å ta oss

det føles så deilig

å leve i litt kaos

 

IMG_0954