Ta deg en paracet!

6 feb

Hællæ!

Ålreit, status er den at jeg holder på å dævve nå som debatten om graviditet og sykemelding er oppe igjen. Jeg tenker da for snurrende at det å bære frem et barn er en fulltidsjobb i rette forstand – ingen pauser på ni måneder, og når barnet er født er det ikke akkurat time out da heller. Det ekke sykelig å være gravid, men det som fritar en kvinne fra å overbelaste seg og sin vakre kropp mens hu er babyfabrikk heter «sykemelding», og det er vel der det hele krøller seg sammen.

Tenk da – om vi hadde hatt noe som het «gravidpause» eller «samfunnsborgerskapermelding» eller «investering i kommende skattebetaler-uker», så hadde vi sluppet å måtte si ordet «syk» og «sykemeldt» når noe spør hvorfor vi ikke er full jobb som gravid. Vi går jo ikke rundt og er syke – vi går rundt og gjør mirakler, skaper liv med vår egen kropp (jodajoda gutter, dere bidro med bravur og en – en – celle hjerteligtakkforhjelpa), og alt vi gjør gjør vi for to, med to, som to. Å kaste opp i ukessvis, å få hormonelle hodepiner, bekkentrøbbel, hemoroider og ballongtryne eslitsomt, det tærer på. Og det må være greit.

Det er ingen sykdom å være gravid. Det er ingen sykdom å føde heller, likevel anses det av mange som galskap å føde hjemme. Logikken brister, følger dere meg? «Å være gravid er ingen sykdom, kom dere ut i jobb» følges av «man må føde på sykehuset, tenk å ta den risikoen det er å føde hjemme». Graviditet og fødsel henger sammen, vi kan ikke dele det opp i separate biter. Føding er avslutninga på en grævvis, ikke noe som skjer etter at vi har vært gravide.

Så, bestem dere. Er det sykelig og bør følges av leger, taes hensyn til i arbeidslivet og avsluttes på et sykehus, eller er det noe friskt, som ikke behøver spesielle hensyn i arbeidslivet og som kan avsluttes i kantina?

Ingen av delene, naturligvis. Det er både sykelig og sunt, slitsomt og oppkvikkende, tærende og nærende, vakkert og groteskt. En graviditet er så mye – og jeg kan ikke si hvordan en annen kvinne opplever det å gå svanger. Kanskje er det, for henne, det mest utmattende hun har vært med på, kanskje føler hun at kroppen hennes er fremmed, kanskje opplever hun det som ekkelt at det er et menneske inne i hennes egen kropp, eller kanskje hun aldri har følt seg sterkere, mere kvinnelig eller vakrere, fylt av stolthet og vitalitet?

Og hva med resten av oss, alle vi som opplever begge variantene? Vi er det nemlig mange av. De fleste av oss som i ny og ne blir gravide er helt vanlige folk, helt ordinære mennesker, i en ekstraordinær  tilstand. La meg minne om at dette også er en passerende tilstand. Graviditeter har en tendens til å gå over.

Det bør være lavterskel for å trappe ned i arbeidslivet som gravid. Det holder ikke med en paracet og en god strekk altså. En graviditet er forberedelsen på å bli forelder igjen, eller for første gang, og om arbeidsplassen din ikke er det beste stedet for slik forberedelse, så er det helt i orden. Mange trives jo i jobb som gravide. Noen gjør det ikke. Andre kan ikke, noen orker ikke. Å være gravid er en psykosomatisk sak, og jeg nekter å bli med inn i et «ta-deg-en-paracet- samfunn».

Dersom vi ikke skal kjøre lavterskel, bør pansjonsalderen heves – å bli eldre er jo ingen sykdom, tross alt. Dessuten er det vel mulig å få barn inn i skolen tidligere, kanskje fra toårsalder – det er tross alt ingen sykdom å være liten. Jeg tenker at de som er syke kanskje også bør tvinges tilbake i arbeidslivet, det er tross alt ingen sykdom å være syk.

Jeg tar meg en bolle. Og litt mer kaffe. Detta ordner seg, dere. Heia gravide – ikke la arbeidslivet deres herse med dere bare fordi dere mekker et nytt menneske. Dere gjør en formidabel jobb!

For ordens skyld er jeg ikke gravid igjen, bare helt vanlig engasjert. Fnis.

Mvh

tidligere gravid, med plager og styrker.

16 Responses to “Ta deg en paracet!”

  1. Huldr mars 22, 2014 at 10:10 am #

    Fantastisk innlegg! :)

  2. arestuen mars 2, 2014 at 11:42 am #

    Enig med deg! Ordet sykmelding kan bli misvisende. Det burde vært mer fokus på om man er arbeidsfør eller ikke.

  3. Hennie februar 25, 2014 at 6:22 pm #

    Takk!! Jeg ble selv sykemeldt på grunn av ekstrem svangerskapskvalme, oppkast og null energi den samme dagen som denne voldsomme «graviditet er ingen sykdom»-debatten (neida, ingen sykdom, men altså…) startet for alvor. Det var så kjipt!!! Heldigvis forstod jeg jo kjapt at folk får si hva de vil, det var umulig for meg å jobbe i den tilstanden. Dessverre er jeg like dårlig nå flere uker etter på, sånn er det bare. MEN det er som du sier en jobb dette også, en rimelig krevende en faktisk! :) Takk, igjen!

  4. Toni Thøgersen februar 7, 2014 at 9:09 am #

    En kjempegod og fornøyelig artikkel. Dette bør du sende til en avis eller et blad!

    • RenateKaridotter februar 7, 2014 at 6:40 pm #

      Vel – kanskje en idè og forfølge?

      • Karianne februar 9, 2014 at 4:00 pm #

        Nå leser mamma bloggen din, også! Veldig bra å få ting litt i perspektiv, synes jeg. Følte veldig på at jeg måtte unnskylde sjukemeldingene mine i svangerskapa, og det er kjipt. Dette er også en rar mistillit til jobben legene gjør, tenker jeg. Heia gravide og heis leger!

        • RenateKaridotter februar 11, 2014 at 7:16 am #

          Det er greit å få tenkt igjennom saker og ting i ny og ne. Skjønner godt at du opplevde det som kjipt – du er ikke alene. :-) Jeg håper opplevelsen ble fin likevel! Heia!

  5. Bjørg februar 7, 2014 at 8:18 am #

    Knallbra formulert, og en vanvittig flott tilnærming til temaet! Fun, but dead-serious!

    • RenateKaridotter februar 7, 2014 at 6:39 pm #

      Hjertelig takk!

  6. Christine februar 7, 2014 at 12:13 am #

    Jeg er så enig, men samtidig så veldig veldig uenig. Får du bekkenløsning og andre plager av samme grad så kan du ikke gå på jobb. Sånn er det bare. Du hadde ikke kunnet gå på jobb hvis du hadde vært i samme situasjonen uten å være gravid. Da er du faktisk syk/skadet, selv om det er på grunn av graviditeten. Hvis du derimot mener at du burde sykemeldes bare fordi du er gravid, ikke fordi du har noen spesielle plager, men rett og slett fordi du er gravid, trøtt og sliten, burde du vel strengt tatt søke om permisjon uten lønn. Litt mindre energi enn vanlig burde ikke være god nok grunn til å sykemelde seg. Det er ikke arbeidsgiver som skal ta regningen for at du vil ha barn.

    Nå kommer det sikkert en eller annen som skal fortelle meg at sykepengene utbetales av staten hvis graviditet er årsaken til sykemeldingen, men det forandrerer ikke det faktum at andre må jobbe overtid eller læres opp for å overta dine arbeidsoppgaver og denne utgiften faller faktisk på arbeidsgiver.

    • RenateKaridotter februar 7, 2014 at 6:38 pm #

      Hei Christine! Takk for fint svar.

      Vi er i alle fall enige om at graviditet kan føre til sykdom eller skader, og ikke at graviditet er en sykdom i seg selv.

      Skal vi se – å være gravid og trøtt og sliten og ta ut permisjon uten lønn betaler desverre ikke regningene. Jeg tror faktisk at mange kvinner hadde følt seg lettere til sinns om de visste at deres graviditet ikke gav ulemper for arbeidsgiver, og at dersom de kunne, ville mange valgt en slik variant. Nå er det nå engang slik at det ikke er en mulighet for de aller fleste – de behøver sin lønn. For øvrig elsker jeg normative diskusjoner rundt etikk og moral, men i denne debatten syns jeg vi bør ta stilling til hvordan samfunnet vårt fungerer, her i Norge, i 2014.

      Litt mindre energi enn vanlig er nå en ting, men betydelig mindre energi enn vanlig er noe annet – og dersom du har et arbeid som krever konsentrasjon, så kan det være hensiktsmessig for alle parter at den gravide ikke skal jobbe. Det kan bli langt dyrere for bedrift og arbeidsgiver at en person gjør feil i jobben sin, enn at personen ikke er der.

      Det siste argumentet ditt der, om at arbeidsgiver får ekstra utgifter i forbindelse med opplæring av nye ansatte er vel egentlig ikke så veldig hardtslående, i og med at den gravide kvinnen skal ut i en ni måneders permisjon i løpet av relativt kort tid uansett. Om vi snur på det, kan det heller være positivt – kanskje en som har gått arbeidsledig får jobben til den gravide, opparbeider seg arbeidslivsferdigheter og erfaring og dermed kvalifiserer seg til en annen jobb når permisjonstiden er over. Da har vi fått en ny borger ut i jobb, en ny skattebetaler, og godene får vi. Kanskje personen som overtar jobben er student, og klarer å opprettholde studiene sine fordi økonomien ble reddet, blir astrofysiker og kosmos nye Darwin?

      Om vi avslutter alle tankeeksperiment hos arbeidsgiver er det lett å bli negativ, men dersom vi maler det store bildet, så er det slett ikke bortkastede penger å finansere graviditeter på denne måten. Jeg ser på det som en investering – kvinnen får hvile og ro, og kan komme tilbake til arbeidslivet senere, uten å måtte ha følt på skam, dårlig samvittighet eller andre snublerier.

      Hurra.

  7. Hilde Ingebrigtsen februar 6, 2014 at 7:49 pm #

    tusen takk nok en gang. Du har så utrolig gode meldinger å komme med. Hvordan gjør jeg det om jeg har lyst å reklamere for bloggen din på fb?.

    • Hilde Ingebrigtsen februar 6, 2014 at 7:51 pm #

      Tror jeg har klart det med facebook nå! He he – ikke like enkelt for gamle mormor dette!

      • RenateKaridotter februar 6, 2014 at 11:08 pm #

        Hehee, så hyggelig! Godt jobba og takk skal du ha!

        • Merete Rimestad Riekeles februar 7, 2014 at 2:10 pm #

          Takk, Renate! Din måte å si ting om vanskelige emner på en så lett måte, er utrolig :) Deilig å lese :) God helg!

          • RenateKaridotter februar 7, 2014 at 6:40 pm #

            Ha en aldeles fin helg du også! Takk for at du titter innom, og deler og alle ting.

Leave a Reply

%d bloggere liker dette: