Når tre blir fire.

2 mai

Oioioioi. Så sitter jeg her igjen. Som gravid. For andre gang. Nå blir’e alvor. 

Det er ikke så mange følelser som måler seg med det man opplever når man bestemmer seg for å slippe nyheten om en graviditet. Jeg er nå sånn omtrent 12 uker på vei, og guriland, det er diggers å få sagt det høyt!

Det har vært noen røffe uker. Jeg har vært i særdeles dritrævva form – så kvalm, så trøtt – i ukesvis, og skylder min mann en hjertelig takk for å holde det hele gående. Kvalmen har vært verre denne gang, og trøttheten lammende som en padde i sahara, og jeg har tenkt at ved himmelens lekreste retter,  jeg skal aldri mer være gravid. Så ille er det ikke lenger, besvergelsene er på vei inn i glemmeboka, for jeg veit at nå kommer det lysere tider i møte.

I dag har jeg vært på første svangerskapskontroll. Oh yes. Første svangerskapskontroll. Første. Numero unos. Tolv uker. TUSEN laidbackpoeng for antihysteri! Fyttirakkern. Jeg må innrømme at da jeg satt i bilen var jeg en anelse nervøs for at det hele bare var tull. Kvalmen, trøttheten, den voksende magen – bare et spill, en ren placebograviditet, rett og slett et innbilt svangerskap. Tiltroen blomstrer, med andre ord. Da jeg kom frem var det tisse i kopp, blodprøver, blodtrykk og veieseg, alt med stor bravur. Vi fylte ut skjemaet (som jeg fikk i en mappe denne gang – imponerende! «For å begrense kaffeflekkene» sa legen. Han har et poeng. Mitt forrige skjema var faktisk tygget på av hunden.), jeg var mønsterborgeren som bare «Røyker du?» «Nei.» «Drikker du alkohol?» «Nei, ikke siden testen.» «Bruker du medisiner?» «Nei». Dette går lekende lett tenkte jeg! Blodtrykket mitt ble han rett og slett imponert over, så jeg føler meg rimelig vellykket og godkjent og klar for denna runden, selv om jeg ikke forstår noe som helst når det sier sånn tall og tall og ser på den lille, runde greia. Vekta var fin også. Alt var liksom i sin skjønneste orden, men da jeg skulle dra klarte jeg ikke å dy meg og spurte, lett nevrotisk, om alt var bra og at det, eh, sannsynligvis er en baby der? Jess. Der røyk de laidbackpoengene. Kroppen min har riktignok brukt all sin energi på å fortelle meg at JEG LAGER EN BABY, men det gjelder liksom ikke før minst èn lege har bekrefta det. Han spurte litt overraska om jeg ikke hadde tatt en test, og da jeg svarte at joda, det har jeg, men det er jo så lenge siden, så kom gliset, et løfte om å faktisk ta en graviditetstest nede på labben, og enda et løfte om at jeg skulle få beskjed dersom det skulle vise seg å være noe annet. Selv om jeg følte meg som en dust, så var det akkurat det jeg trengte. Ah. En time senere kom sms’en «Testen var positiv. Du er fortsatt gravid». Hah på’rei, innbilte svangerskap!

storebror

 

Hvordan det skal bli å være tobarnsmor lurer jeg litt på. Jeg er ikke sikker på at jeg har plass nok i hjertet mitt til en til, og jeg syns liksom endelig at det har blitt litt dreisen på han der Ørni. Noen ganger har jeg tenkt at jo, det er mange som bare får ett barn, vi kan jo være ferdige nå. Det er på en måte særdeles forlokkende. På den annen side, er det slett ikke så verst å bygge opp ungeflokken skikkelig, og hvorfor ikke akkurat nu? Vi har hele tiden tenkt at vi skal ha noen barn, men vi hadde kanskje ikke tenk at lilleErt skulle komme så tett på. (På en måte. Selv om jeg har ønsket og drømt om og brukt en månedslønn på tester. Man kan kanskje si at det har blitt en slags hobby det der, å tisse i en kopp. Jeg vil faktisk gå så langt og si at det har endret hele min opplevelse av urin, og, bare for å ha sagt det med en gang, så søler jeg ikke en dråpe lenger, neida, her er det superpresisjon, stødig hånd og rask, og effektiv dypping av pinne. Oje.) Jeg tror det er fordi det er klin inzane å stå med en positiv test i hånda. Jeg har trodd, en million ganger, at jeg har vært gravid på ny, men akkurat denne gangen skulle jeg ærlig talt bare «ta en test for å ha gjort det» (veldig troverdig ser jeg), så jeg kunne drikke hvitvin. Jeg hadde tross alt ikke vært på mensern på et par måneder, skulle liksom bare få det ut av verden. HOLA DOS STREKOS! Virkeligheten in my face. Full forvirring, mye glede. Mest glede.

Å ha to barn veit jeg ingen ting om. Jeg føler meg foreløpig ikke særlig klar for dobbelaction, men jeg vet av erfaring at en graviditet har som oppgave å gjøre mor og far klar for barnet i tillegg til å faktisk laget det. Det er en trøst for meg å vite at om femogenhalv måned hvalrosser jeg rundt, sannsynligvis tissatrengt og med halsbrann, og prøver alle kjerringråda på alle forumer i hele verden bare for å få. den. ungen. ut. Fnis. Det er en helt egen desperasjon. Det er en grunn til at kvinner blir klar for en fødsel, lengter etter smertefulle rier eller priser seg lykkelige når vannet går. Ah. Naturen er klok.

Ah, jeg er nødt til å gå å legge meg nå. Det er midt på natta for enhver, dvs laaaaaaaangt på natt for gravidusser, men jeg har bare rett og slett holdt meg våken for å få en rykende fersk skive av min manns hjemmebakte brød, som pleier å bli ferdigstekte på denne tiden. Han baker nemlig litt sånn seint på kvelden, men hei, hva gjør vel det?

Vi prekæs igjen.

10 Responses to “Når tre blir fire.”

  1. Anja juni 27, 2014 at 7:34 am #

    Ååååååh guuuuuud så herlig at noen endelig setter ord på ting som sitter oppi hodet mitt!! Jeg er også preggis med nr. 2 og føler alt det du sier og litt til!! Og turen til legen – fantastisk – var nesten akkurat sånn for meg også. Er nesten litt der ennå nå i uke 15… Hmmmm – det kan bare være innbilt – ække så kvalm lenger… Magen er litt mindre i dag… ha ha ha!!! Takk for en herlig blogg – jeg «mistet» deg etter at du byttet side, men fant deg igjen i dag og du har reddet dagen min!! :-D

    • RenateKaridotter juni 29, 2014 at 8:33 pm #

      Åh, hurra! Velkommen tilbake. Så hyggelig å få følge på veien mot numero dos. Nå blir’e liv!

  2. Hilde Ingebrigtsen mai 7, 2014 at 7:38 pm #

    Hurra og gratulerer.. spennende dager, uker og måneder fremover. Gleder meg til å følge deg gjennom denne prosessen. Det fantastiske med hjertet er at det utvider seg når du får en til. En ny forelskelse oppstår – og det er fortsatt lovlig og helt riktig å beholde og utvikle kjærligheten til førstemann. Alt godt til deg.

    • RenateKaridotter mai 7, 2014 at 8:32 pm #

      Takktakk! Ja, jeg satser på sånn hjerteutvidelse altså. Kan ikke helt forestille meg hvordan det hele skal bli, men det går fint og jeg gleder meg.

  3. Lise Anna Øwre mai 3, 2014 at 8:05 am #

    cred! Det skinner av gravide damer! Bare se.

    • RenateKaridotter mai 4, 2014 at 7:01 pm #

      Ah, gleder meg til skinninga! Oje.

  4. Frk. M mai 3, 2014 at 4:57 am #

    Gratulerer så mye :) Så koselig :)

    • RenateKaridotter mai 4, 2014 at 7:02 pm #

      Takk du! Koselig blir det nok, på sitt eget slitsomme babyvis. Jeg gleder meg!

  5. Marianne mai 2, 2014 at 11:53 pm #

    Gratulerer så mye! :)

    • RenateKaridotter mai 4, 2014 at 7:02 pm #

      Aller hjerteligst takk!

Leave a Reply

%d bloggere liker dette: