Archive | mai 14, 2014

Trøtt i trynet a/s.

14 mai

Gjesp.. Nå har jeg forsøkt å skrive noe om hvordan uka mi har vært hittil, men jeg klarer ikke å skille dagene fra hverandre. Jeg er så trøtt at jeg knapt husker om jeg liker smør på brødskiva, og bare tanken på å gå fire minutter med hundene gjør at jeg synker ned foran denne skjermen for å sortere noen tanker. Jeg har min søster på besøk, og siden Bønna elsker tanta si, så er det hu som må legge. Det har sjefen bestemt, og mor klager ei. Hei is. 

PappaBjørn er på bokmøte i dag, hvor han møter andre bøker og blir rødvinsmarinert. Jeg er rimelig sikker på at jeg har promille jeg også, som et resultat av trøtthet. Kanskje vi tar oss en sving når han kommer hjem. Sannsynligvis ikke.

Jeg har nå vært fire uker i praksis, og jeg sier’e som det er, det er godt det bare er fire uker igjen, for nå begynner det å bli litt frynsete i sømmene her. Jeg er jo først og fremst småbarnsmor, og bøller rundt med lilleBøll på halvannet år. I tillegg er jeg nå student i praksis, og med det følger en god del oppgaveskriving. Praksis under utdanning er ubetalt, bare for å presisere det, og av den grunn er det særdeles hensiktsmessig å jobbe ved siden av, på en sånn der betalt jobb. Det vil si, at når jeg har en fridag, så må jeg jobbe. Hur-ra. Det er egentlig mammajobben det som er mest jobb, men det er den desidert beste også, og på toppen av det hele er jeg jo preggers i tillegg, bare sånn for å være sikker på at jeg virkelig får kjenne at jeg lever. Det baller liksom litt på seg akkurat nå, det er vel det jeg vil frem til. Husarbeid feks, det har i dag hovedsakelig bestått av å steke fiskepinner. Fornøyd med det, orker ikke annet. Jeg har heller ikke gått min daglige tur. Jeg er virkelig sliten. Jeg hadde antagelig vært virkelig sliten selv uten jobb og jobbejobb også, for det er en lammende trøtthet som følger med grævvistilværelsen. Det er bare sånn det er.

En annen ting ved hele denne sulamitten som gir litt ekstra piff, er det at den er lagt til april, mai og juni. Det er egentlig det som bringer det aller største sukket, for det innebærer at når jeg endelig har karret meg gjennom denne praksisen er det ikke snakk om noen sommerferier. Stipend og lån utbetales ikke i juni og og juli, og uten muligheter til å jobbe i mai, må jeg bare rett ut i jobb for å tjene noen penger til sommeren. Vi får litt igjen på skatten, og skatten får jo feriepenger, så vi klarer oss, men det er jommen bare såvidt. Jeg syns herved offisielt at ingen praksisperioder bør legges slik at fattiglusstudentene må være ekstrafattiglusstudenter på sommeren. Det er kembobu.

Når jeg nå har fått gnidd det årntli ut at jeg er årntli sliten, så kjenner jeg meg litt bedre. Jeg har veldig god hjelp rundt meg, masse familie som bidrar og som jeg kan ramle rundt hos og småkrepere litt hos når jeg trenger det. Bjørn og jeg får dessuten sjekket ut et par tre ting som følger med en hverdagslivet med en halvdel litt i overkant fylt av hormoner. Et strålende eksempel er fra i natt; I dag morges ble jeg nemlig fortalt over en bolle cheerio’s at jeg våknet og begynte å gråte fordi jeg ikke fikk sove. To ganger. Yes. Logikken blomstrer.

 

Jeg skrev innledningsvis at jeg spiste is. Jeg løy. Jeg har ikke spist den enda. Jeg ble kalt inn til å legge barnet etterhvert, fordi det hadde mest lyst til å vise tanta si alle de kule tingene vi har i andre etasje, som brannslokningsapparat, mopp og en kopp vann, og da var det liksom greit at det var mamma som skar igjennom og sang boff-boff til øynene forsvant. Ah.

God natt godtfolk. Jeg har nemlig alle planer om å legge meg rimelig snart. Og i natt tror jeg til og med at søvnen skal få seire over alskens angst og tåperier en ung mor ikke kan bry seg med i nødens stund. Vi prekæs!