Archive | juni 29, 2014

Strikkesatan.

29 jun

Jeg tenkte en dag at jeg hadde lyst til å strikke litt igjen. Jeg har egentlig aldri fått dreisen på strikkinga, og i et innfall av galskap tenkte jeg at nu er tiden komen – eg skal bli strikkeguri numero unos. Of the world.

Som noen av dere vet, har jeg jo tidligere heklet litt, og for dere som ønsker å se det prosjektet i sin helhet er det bare å klikke litt ømt her. Jeg er en trådmester uten sidestykke, og har atter igjen bevist for meg selv og de i min umiddelbare omgangskrets at jeg kan lage kunst av en hævv med tråd. Hvorfor det ikke blir sånn som på bildene i oppskriftene veit jeg ikke riktig, men det velger jeg å ikke fokusere noe særlig på.

Prosjektet mitt skulle ende opp omtrent slik:

 

strikk1

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er en meget søt og yndig liten kjole. I oppskriften er det oppgitt hvordan man skal strikke den på slikt vis at den passer en baby på tre måneder, en variant jeg gikk for. Kjolen er designet av Tora Frøseth, og det er hun som eier hele opplegget og generøst deler den til oss som ikke skal bruke den til kommersielt bruk. Det syns jeg er fint, og med min takk kan jeg vel opplyse om at sannsynligheten for salg er særdeles lav av åpenlyse årsaker.

Jeg har en mutter som har bedrevet noen sjuke strikkegreier, men som dessverre ikke kan strikke lenger. (Hun pådro seg tidenes senebetennelse etter å ha strikket noen kjoler til seg selv, og er faktisk permanent strikkeskada. Dette er en alvorlig sport, for tøffinger.) Siden min mor ikke lenger har glede av sitt strikkegear, ble det sermonielt overrukket til meg, og med pinner i alle størrelser og typer og masse flott garn skred jeg til verket.

Etter en ganske bulkete start hvor jeg ble frarøvet en halv natts søvn, hadde jeg intet mindre enn null masker på pinnene mine. Mine ferdigheter i å lese oppskrifter var dog betydelig bedret, likeledes min evne til å trille nøster og oppraknet garn i frække farver. Etter denne første natten fulgte dagen da jeg faktisk kom igang – jeg hadde sånn nogenlunde riktig type pinner, et fint garn og endelig visshet om at når det står «strikk pinne 1» så betyr det at man skal gi f i at man sitter med rundpinner og bare strikke som om det var vanlige pinner ellers blir man litt matt når man kommer til det punktet hvor det står «begynn å strikke rundt». Etter to timer med mikroskopisk knot. Satan.

Et pussig element som overrasket meg litt blant kodespråk og vilje, var den ukuelige trassen som oppsto i meg underveis i arbeidet. Resultatet av denne trassen er at jeg nektet å lære meg, uvisst av hvilken grunn, hvordan man faktisk øker masker underveis, noe som preger arbeidet i relativt stor grad. Jeg gikk for learning by doing. Ikke min beste avgjørelse.

Vel, etter timer med strikkepinner mellom fingrene ble den jævla kjolen seende slik ut.

strikk

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En lefse av en kjoleillusjon. For en gigantisk tre måneder gammel baby. Uten sans for estetikk. Det kan være på grensa til barnemishandling. På dette punktet ble det liksom klart for meg at dette ikke kom til å bli den dundrende suksessen jeg higet etter. Jeg reiv ut pinnene i ren affekt. Nå begynner jakten på et nytt prosjekt.

strikk3

Et nøste håner meg fra stuebordet. Bare vent du, vesle trådhelvete, jeg har bare såvidt begynt.

Jeg syns det er fint å kunne strikke. Eller altså, illusjonen om å kunne strikke syns jeg er fin. Og jeg skal mestre det. Jeg skal. Jeg skal faen meg strikke så bra at mannen min uoppfordret ber meg om å strikke en genser til han også. Så flink skal jeg bli. Først skal jeg bare få til et babyplagg, uten å ta høyde for at barnet jeg venter kan være siamesisk tvilling i førtikilosklassen. Det skal bare bli søtt og imponerende og alle skal være helt sånn «åh, for en nydelig jakke. Hvor har du kjøpt den?» og jeg skal bare være sånn «åh duu, den har jeg strikket med mine delikate fingre på syltynne nærmest usynlige pinner av bambus med anoreksiagarn i tykkelse minus tre.» . Jeg skal fnise litt mens jeg sier det. Som en fløyelsdrøm. Der har du meg.

 

 

Tips til enkel (på ordentelig enkel, ikke sånn «denne er bare enkel at alle får det til» men så er den akkurat litt over nybegynnerstadiet slik at jeg ikke fikser det og føler meg som et utskudd av en imbesill og må gråte alene mens jeg spiser is og handler babyklær på nett) tas i mot med hjertelig takk. Jeg må komme meg tilbake på pinnene før jeg mister motet.

God kveld. Og SOS.

 

 

strikk4

Drit og dra.