Archive | november, 2014

I morgen blir jeg tobarnsmor.

29 nov

I Norge er det retningslinjer og lover og regler for hvor lenge en kvinne kan gå gravid. Takk og lov for det. I morgen er jeg på dag 11 etter termin, og da settes jeg i gang. Klokka 10. Det er en slags oversiktelighet over det hele som gjør situasjonen absurd. I morgen kommer hun. Senest i morgen. 

Min første fødsel var en drøm. Den varte passe lenge, var effektiv uten å være for rask, jeg hadde ro, kontroll og var trygg. Gutten var frisk, jeg var frisk og alle var glade. Så er det nå engang slik at det faktisk er en fødsel det er snakk om, så det er i tillegg det råeste jeg noen gang har opplevd, både rent instinktivt og hva smerter angår. I alle fall, fødselen var kjempefin, jeg fødte i dempet belysning på en rolig fødestue i badekar, uten smertelindring og uten ledninger og leger. Det var sterkt og naturlig og vakkert og alt det der.

Nå er situasjonen en ganske annen. Jeg trodde på forhånd at dersom jeg skulle komme helt hit – helt til igangsettelse – så ville jeg ta det som et nederlag. Kroppen min klarer ikke å føde, hva er galt med meg? Sannheten er at det ikke oppleves slik. Kanskje er det fordi jeg allerede har vært gjennom en flott fødsel. Kanskje er det fordi dette handler om noe større en mitt eget ego. Kanskje er det fordi jeg er mer bevisst på at «naturlig» ikke er noe å hige etter i vår moderne verden – naturlig for mennesket er å dø et sted i trevdeårene, dersom man er så heldig å komme seg gjennom barndommen. Og ikke for å snakke om «naturlige barnefødsler» – å føde et barn er i svært mange land i verden i dag fortsatt noe av det mest risikable en kvinne kan gjøre. Det er ikke bare-bare. Det er liv og død. Vi er godt ivaretatt her i Norge. Jeg er veldig fornøyd, og takknemlig, over oppfølgingen jeg har fått. Jeg føler meg trygg. Og nå er jeg klar.

Det som er snedig, er at man ikke kan forberede seg på å få et barn. Man kan handle inn bittesmå klær, lese bøker, smugtitte på andres små babyer og gjøre klar senger og stellebord, men man kan ikke forberede seg på å få et barn. Du tror du veit hva du har i vente, så kommer barnet, og så er det en liten periode hvor man ikke helt forstår noen ting og så kommer hverdag og rutiner og så har man utvidet familien. Det er nydelig. Jeg elsker det. Og jeg gleder meg. Men jeg kan ikke helt begripe det. I morgen har jeg babyen min. Gutten jeg har nå har blitt storebror, mannen min har blitt tobarnsfar. Det er jo helt sprøtt. Ubegripelig.

Jeg gruer meg litt til selve fødselen også. Det er ikke til å stikke under stol at det er litt over middels slitsomt å føde. Jeg føler liksom at jeg har fått så innmari god tid til å tenke på hva jeg har i vente. På en annen side, er det hovedsakelig smertene jeg gruer meg til, og det er tross alt luksus. Smerter er midlertidige. De går over. Smerter tåler jeg. Det er liten fare for liv og helse rent utover at det gjør sabla vondt.

Jeg har naturligvis et aller siste ønske om at fødselen skal starte spontant i løpet av natta. Da kan jeg få føde på fødeavdelinga i steden for på spesialenheten, og jeg slipper de ekstra risikofaktorene som følger med igangsatte fødsler. Likevel, når alt kommer til stykket, lengter jeg aller mest etter å få visshet i at barnet mitt er frisk og sunt, liten og rosa og rynkete. Om drøye tolv timer er vi i gang. Reddii!

Sjåast på den andre sida.

Kan vi plis avseksualisere graviditet og amming?

18 nov

Jeg ser på meg selv som en attraktiv kvinne. Jeg har god selvfølelse, og er komfortabel med mitt eget utseende. Nå som jeg er høygravid er det mange endringer som foregår i kropp og sinn, men en erfaring har jeg gjort meg – jeg liker ikke å bli kalt sexy som gravid. Kall meg gjerne sterk, sunn, fertil, flott, glitrende eller attraktiv, men ikke sexy.

«Åh, gravide kvinner er så sexy!». Jeg veit ikke hvorfor det treffer meg så hardt, men det gjør det virkelig. Jeg syns det er ubehagelig. Jeg ser for meg at vedkommende ser på kroppen min, som inneholder et barn, og lar seg seksuelt opphisse av det. Jeg opplever det respektløst. Min mann kaller meg ikke sexy som gravid, han kaller meg flott, og det gjør meg mye mer komfortabel. Jeg er usikker på akkurat hvorfor, men jeg opplever det å bli kalt sexy som en smule nedverdigende. Jeg tror det er fordi jeg ser på graviditet som noe naturlig og vakkert, noe sterkt som setter hele kroppen i unntakstilstand i flere måneder. Og jeg ser på sexy som noe kunstig, noe tilgjort og noe som appellerer seksuelt, noe man gjør bevisst for å oppnå en tilstand hvor man appellerer til en motpart via sensuelle eller seksuelle gester. Disse to holdningene klarer jeg ikke å integrere, derfor blir jeg frastøtt av den ene og smigret av den andre. (La meg bare også få si at jeg ikke har noe imot litt tilgjort sexy-opplegg sånn ellers i livet, hvem liker vel ikke å oppdage at de forsatt har draget? Det er en deilig bekreftelse det.)

Det er nok også noe med min egen opplevelse av å være gravid – her står jeg, så hinsides åpenlyst fertil, og rent biologisk sett trenger jeg ingen mann som er interessert i seksuell omgang med meg på dette tidspunktet. Jobben er liksom allerede gjort. Jeg trenger kjærlighet og omtanke, kanskje litt youghurtis og tilbud om en ettermiddagslur. Og en armkrok og søte ord og enda en lur. Og kanskje litt intim og rolig elskov. Men jeg trenger ikke å være sexy

Og så er det dette med amming. Hvordan i alle dager har vi kommet dit at vi ikke lenger reagerer på den massive eksponeringen av seminakne kvinnekroppen gjennom reklame, men kaldsvetter når vi ser en mor mate sitt barn? Å finne frem en pupp for å amme i offentlighet burde ikke gi seksuelle assosiasjoner på noe som helst vis – det burde være helt naturlig. Og så lenge vi ammer hvor vi vil og når vi vil (det vil si hvor barnet vil og når barnet vil), øker vi eksponeringen av offentlig amming, og slik vil stadig flere bli vant til synet og til slutt trenger ikke en offentlig ammeseanse å være noe politisk standpunkt, for det bør det virkelig ikke være. Dessuten har du har loven på din side, så ingen kan jage deg bort.

Jeg ser i avisa i dag at amming i Norge er sexy. Æsj. Der er det igjen. Seksualisering av amming. Fordi det er en pupp. Og ja, det er jo en pupp. Men det er også en mor og et barn. Og det handler hovedsaklig og næring og tilknytning. Det er vakkert og sterkt, men sexy? Nei, det syns jeg ikke. La meg få slenge frem en melkesprengt pupp i ny og ne uten at det må handle om sex. En ammepupp er, for meg i alle fall, babyen sin, og blir ekskludert fra all seksuell aktivitet de månedene jeg ammer. Det er mitt barns mat. Ikke røre. Far får den tilbake når den er slapp og god.

Jeg har hørt noen kalle amming «uanstendig». Jasså. Jeg har aldri sett noen amme uanstendig. Jada, det kan godt hende man får et glimt av en brystvorte. Det er sånn som skjer når man håndterer en pupp. Og om noen da bruker ordet «blotte» i forbindelse med amming så fyrer jeg virkelig på alle plugger – å blotte noe har sterke referanser til seksuelt avvik, og amming er ikke engang en seksuell handling. Vi må ikke miste hele kroppen vår til seksualitet. Amming er nyttig, særdeles nyttig, og nybakte, ammende mødre skal slippe å måtte oppleve ubehag ved å følge instinkter og gi barnet sitt morsmelk, selv om det midt i samfunnet.

La oss ta vare på hverandre. Mitt inntrykk er at de fleste syns det er helt greit, og til og med flott og sunt å se mødre amme i offentligheten. Vi får begynne å rose hverandre, slik at vi har noe motvekt de gangene vi får høre at vi er motbydelige og kvalmende og burde holde oss hjemme. For det burde vi ikke. Heia amming!

pupperdigg

 

Faktiske tegn på fødsel

14 nov

Fødeklare kvinner kan være krevende å ha med å gjøre. Vi veit at vi bør sove og hvile og lade opp, men det kommer til et punkt hvor desperasjonen tar overhånd og vi rett og slett må google til fingrene blør. Da googler vi tegn på fødsel, fødselshistorier og hva vi bør pakke i fødebagen, hvilke sykehus som har best rifte-statistikk og når kommende fullmåne er. Vi blir spøtt irrasjonelle, og mister fatningen. Jeg er intet unntak.  

Her er min liste over tegn på at fødselen faktisk nærmer seg, basert på kliss objektive observasjoner og klokkerein empiri.

  • Du har vært gravid i minst åtte måneder.
  • Du har googla alle tenkelige saker som muligens kan være tegn på fødsel.
  • Du svarer «rier» når noen spør hva du ønsker deg til jul.
  • Du kan statistikken over hvilken dag det er mest sannsynlig å føde på for andregangsfødende som venter ei jente og som fødte gutt første gang.
  • Du nekter å innrømme at du tror på kjærringråd, men gjør dem likevel, bare sånn i tilfelle.
  • Du innser at du ikke har noen klassiske tegn på fødsel, googler om noen har født uten tidlige tegn og finner ut at det er et tegn på fødsel å ikke ha tegn til fødsel.
  • Du prøver å frembringe rier med the Force.
  • Hver morgen er du sikker på at du skal føde i løpet av dagen.
  • Hver kveld er du sikker på at du skal føde i løpet av natten.
  • Du ber mannen gjøre litt forarbeid og vekke deg når han nærmer seg.
  • Du har gjort bildesøk av «slimpropp» på google.
  • Du er drithoven i trynet.
  • Du har handla inn fødeproviant som skal ligge i fødebagen og gi deg rask energi under fødselen.
  • Du har trøstespist fødeprovianten som skulle ligge i fødebagen og gi deg rask energi under fødselen. To ganger.
  • Fornuften din er sur på deg fordi du nekter å høre på det faktum at babyen kommer når den er klar. Slapp av.
  • Du blir barnslig og sarkastisk når noe ber deg om å nyte de siste dagene. Duster.

Nå hakke jeg født enda, men jeg lover dere, at dersom jeg går i fødsel i kveld, så er det ikke noe tvil om at det å skrive lister over at fødselen nærmer seg garantert et tegn på fødsel. Jeg lover å føre det opp om så blir tilfelle.

Sukk. Denne verden er full av tapre ektemenn og samboere. Hold ut.

 

 

fodebag

Du har så mye tid.

7 nov

Herregud, sorry, det er så hektisk

med jobb og trening og gudene veit, noen avtaler er det lett å glemme

jaja, det går vel bra for deg, du har jo tid nårsomhelst, ikkesant?

du går jo bare hjemme.

 

Åh, hadde jeg bare vært i dine sko

så mye jeg skulle fått gjort!

Endelig starta kafè

Lagt ut nye bilder av cupcakes på instagram hver dag

Og trent. Masse.

 

Kan vi ikke bare møtes i byen da, på en cafè

Babyen kan vel bare sove utenfor så lenge

Neivel, herregud, greit, jeg kan komme til deg.

Mm, innmari praktisk det.

Da spiser jeg først, for du serverer vel ikke lunsj.

 

Så.. hva gjør du med all denne ekstra tiden din

så mye fritid til å gjøre hva du vil

Noen store planer?

 

Joda, du har jo en baby, jeg ser det

men den tar jo ikke så mye tid

i så fall er det du som gir den for mye oppmerksomhet

det skader jo ikke å komme seg ut litt

 

Ja, ok, takk for i dag

litt rart å bare servere en type kaffe

hehe, neida, jeg bare tuller

men jeg foretrekker latte med soya

 

Vi sees snart igjen da vettu

det er masse som skjer fremover

jeg sender deg invites på facebook jeg.

mye konserter og temafester og spaturer og andre morsomme ting

menne.. du blir kanskje ikke med på det du

 

du har forandret deg innmari mye etter at du fikk barn

jeg skal hilse fra resten av jentene, forresten

vi hadde det toppers i Portugal.

 

bilde