Kan vi plis avseksualisere graviditet og amming?

18 nov

Jeg ser på meg selv som en attraktiv kvinne. Jeg har god selvfølelse, og er komfortabel med mitt eget utseende. Nå som jeg er høygravid er det mange endringer som foregår i kropp og sinn, men en erfaring har jeg gjort meg – jeg liker ikke å bli kalt sexy som gravid. Kall meg gjerne sterk, sunn, fertil, flott, glitrende eller attraktiv, men ikke sexy.

«Åh, gravide kvinner er så sexy!». Jeg veit ikke hvorfor det treffer meg så hardt, men det gjør det virkelig. Jeg syns det er ubehagelig. Jeg ser for meg at vedkommende ser på kroppen min, som inneholder et barn, og lar seg seksuelt opphisse av det. Jeg opplever det respektløst. Min mann kaller meg ikke sexy som gravid, han kaller meg flott, og det gjør meg mye mer komfortabel. Jeg er usikker på akkurat hvorfor, men jeg opplever det å bli kalt sexy som en smule nedverdigende. Jeg tror det er fordi jeg ser på graviditet som noe naturlig og vakkert, noe sterkt som setter hele kroppen i unntakstilstand i flere måneder. Og jeg ser på sexy som noe kunstig, noe tilgjort og noe som appellerer seksuelt, noe man gjør bevisst for å oppnå en tilstand hvor man appellerer til en motpart via sensuelle eller seksuelle gester. Disse to holdningene klarer jeg ikke å integrere, derfor blir jeg frastøtt av den ene og smigret av den andre. (La meg bare også få si at jeg ikke har noe imot litt tilgjort sexy-opplegg sånn ellers i livet, hvem liker vel ikke å oppdage at de forsatt har draget? Det er en deilig bekreftelse det.)

Det er nok også noe med min egen opplevelse av å være gravid – her står jeg, så hinsides åpenlyst fertil, og rent biologisk sett trenger jeg ingen mann som er interessert i seksuell omgang med meg på dette tidspunktet. Jobben er liksom allerede gjort. Jeg trenger kjærlighet og omtanke, kanskje litt youghurtis og tilbud om en ettermiddagslur. Og en armkrok og søte ord og enda en lur. Og kanskje litt intim og rolig elskov. Men jeg trenger ikke å være sexy

Og så er det dette med amming. Hvordan i alle dager har vi kommet dit at vi ikke lenger reagerer på den massive eksponeringen av seminakne kvinnekroppen gjennom reklame, men kaldsvetter når vi ser en mor mate sitt barn? Å finne frem en pupp for å amme i offentlighet burde ikke gi seksuelle assosiasjoner på noe som helst vis – det burde være helt naturlig. Og så lenge vi ammer hvor vi vil og når vi vil (det vil si hvor barnet vil og når barnet vil), øker vi eksponeringen av offentlig amming, og slik vil stadig flere bli vant til synet og til slutt trenger ikke en offentlig ammeseanse å være noe politisk standpunkt, for det bør det virkelig ikke være. Dessuten har du har loven på din side, så ingen kan jage deg bort.

Jeg ser i avisa i dag at amming i Norge er sexy. Æsj. Der er det igjen. Seksualisering av amming. Fordi det er en pupp. Og ja, det er jo en pupp. Men det er også en mor og et barn. Og det handler hovedsaklig og næring og tilknytning. Det er vakkert og sterkt, men sexy? Nei, det syns jeg ikke. La meg få slenge frem en melkesprengt pupp i ny og ne uten at det må handle om sex. En ammepupp er, for meg i alle fall, babyen sin, og blir ekskludert fra all seksuell aktivitet de månedene jeg ammer. Det er mitt barns mat. Ikke røre. Far får den tilbake når den er slapp og god.

Jeg har hørt noen kalle amming «uanstendig». Jasså. Jeg har aldri sett noen amme uanstendig. Jada, det kan godt hende man får et glimt av en brystvorte. Det er sånn som skjer når man håndterer en pupp. Og om noen da bruker ordet «blotte» i forbindelse med amming så fyrer jeg virkelig på alle plugger – å blotte noe har sterke referanser til seksuelt avvik, og amming er ikke engang en seksuell handling. Vi må ikke miste hele kroppen vår til seksualitet. Amming er nyttig, særdeles nyttig, og nybakte, ammende mødre skal slippe å måtte oppleve ubehag ved å følge instinkter og gi barnet sitt morsmelk, selv om det midt i samfunnet.

La oss ta vare på hverandre. Mitt inntrykk er at de fleste syns det er helt greit, og til og med flott og sunt å se mødre amme i offentligheten. Vi får begynne å rose hverandre, slik at vi har noe motvekt de gangene vi får høre at vi er motbydelige og kvalmende og burde holde oss hjemme. For det burde vi ikke. Heia amming!

pupperdigg

 

10 Responses to “Kan vi plis avseksualisere graviditet og amming?”

  1. Gunhild november 25, 2014 at 9:21 pm #

    Er HELT enig med deg i det du skriver i dette innlegget!!

  2. Veronika november 25, 2014 at 8:34 pm #

    Seksualiseringen av kvinnekroppen når nye høyder – eller lavmål er vel bedre å si. Jeg har en kollega fra midtøsten som sa en gang at i hennes kultur er det skitneste, ekleste man kan tenke seg en mann som ser på puppen til en ammende kvinne. Og der var det ut med puppen når det trengtes, hvor som helst.

  3. Linn november 19, 2014 at 4:03 pm #

    Vet du, jeg har aldri vært så helhjertet enig med noen som når jeg leste dette innlegget ditt. Amming og graviditet er ikke sexy, men vakkert, nydelig og flott…jasåmenn!!

    • RenateKaridotter november 19, 2014 at 5:17 pm #

      Hjertelig takk! Godt å høre at vi er flere som deler det synet.

  4. Torhild november 19, 2014 at 2:09 pm #

    Flott blogginnlegg, jeg er dundrende enig! Keep up the good work! :)

    • RenateKaridotter november 19, 2014 at 5:18 pm #

      Will do! Takk!

  5. Jorunn november 19, 2014 at 8:06 am #

    Jeg har faktisk et alternativt innspill her, når det kommer til det med amming i det offentlige. Jeg tror vi er blitt unaturlige av oss. Altså – det er naturlig for oss at dyreunger dier og patter og det som er, men mennesker spiser ikke mat som kommer ut av andre mennesker. Jeg merka det veldig på meg selv da jeg gikk gravid med sønnen min. Jeg tenkte veldig på dette med amming, jeg syntes nesten det var litt ekkelt at noen skulle spise av meg.
    Så kanskje det ikke er det seksuelle man reagerer på, men det at mange (antakeligvis uten å tenke på at det er derfor der blir ukomfortable) synes at dette er noe unaturlig som de ikke vil se?
    (Litt på linje med å gå på do, egentlig – dolyder kan virke like unaturlig det, for enkelte.)

    • Hennie november 19, 2014 at 10:13 am #

      Jorunn: Interessant synspunkt. Likevel synes jeg det både er respektløst og ganske trist dersom noen sammenligner ubehaget ved å se/høre noen amme en baby med at et voksent menneske bæsjer på do. Morsmelk er livsviktig føde, og bør derfor kunne skje samme plass som vi voksne inntar vår føde – f.eks. ved bordet. Dersom noen har problemer med å se/høre det, vil jeg heller sammenligne det med å ha problemer med å se/høre andre mennesker spise/drikke.

    • RenateKaridotter november 19, 2014 at 1:45 pm #

      Det kan hende du har et poeng. Mitt svar er det at det da bare er å kjøre på med mer amming i det offentlige. Det vi ser mye av blir vi vant til. Amming er det verdt å kjempe for.

  6. Emilie november 18, 2014 at 8:22 pm #

    Ja. Enig med du.

Leave a Reply

%d bloggere liker dette: