Archive | mars, 2015

Hvorfor jeg ikke døper barna mine

7 mar

Ingen av mine barn er døpt. Vesla er nå tre måneder, og mange spør om når og hvordan vi har tenkt til å arrangere dåpen. Når jeg svarer at hun ikke skal døpes, får jeg som regel et «hvorfor ikke?» i retur. La meg forklare.

Hva er egentlig en kristen dåp?
Først og fremst er en barnedåp i Den Norske Kirke (heretter Dnk) en rituell handling hvor man innlemmer barnet i guds rike. La oss gå litt inn i hva som faktisk menes med en barnedåp.

«Når et barn blir båret til dåp blir vi minnet om at ingen kan bære seg selv. Gjennom dåpen blir vi en del av et fellesskap som strekker seg over hele verden – og gjennom alle tider. Det er en markering der barnet har alle sine viktigste støttespillere rundt seg, og der Gud lover å følge barnet alle dets dager.»

Først og fremst forsøker kirken her å gi inntrykk av at dåp handler om fellesskap, støtte og samhold. Gud dukker ikke opp før i siste setning, og da etter at det er nevnt at barnet har alle sine viktigste støttespillere rundt seg. La meg bare presisere med en gang at fellesskap, støtte og samhold ikke har noe som helst med religion å gjøre. Det har med menneskelighet å gjøre. Vi må slutte å snakke om «kristne verdier». Disse kristne verdiene – nestekjærlighet, tolmodighet, medmenneskelighet og så videre – handler ikke om religion eller gudstro. De handler om mennesker og menneskers evne til å danne relasjoner som grunnlag for samarbeid. Uten samarbeid og tillit utrydder vi oss selv i løpet av neste uke (udokumentert påstand fra min side dette her altså), og disse verdiene er et resultat av biologisk utvikling, bedre kjent som evolusjon. De som ikke tok vare på andre ble ikke tatt vare på og døde ut. Kristendommen stjal disse verdiene litt, men nå er det på tide å levere dem tilbake.

«Jesus døpte ikke, men utfordret mennesker han møtte til å være sammen med ham og følge ham. Etterfølgerne til Jesus fikk i oppdrag å gi dåpen videre til mennesker over hele verden og å undervise om guds gode vilje med menneskenes liv.»

Vi får innrømme at dette fiksa de med glans. 62% av barna som fødes i Norge blir døpt. Godt over halvparten med andre ord, selv om andelen synker jevnt og trutt. Jeg håper vi får den ytterligere ned, og at vi tar et mer bevisst standpunkt enn å bare la det hvile på tradisjon. Å la ting gå sin vante gang med «tradisjon» som grunnlag og øverste argument er hverken nyttig eller spesielt fornuftig, bare lettvint. I denne påstanden ligger det også et kreasjonismetroll som lusker i bakgrunnen, og om man er interessert i å lese mer om gud og hans vilje, så kan man jo alltids ta en titt i det gamle testamente. Dersom gud skulle vise seg å eksistere, skal jeg stille det samme spørsmålet som Stephen Fry engang har uttalt at han skal si, dersom han noen gang møter gud; «How dare you?» (How dare you create a world in which there is such misery that is not our fault? It’s not right. It’s utterly, utterly evil. Why should I respect a capricious, mean-minded, stupid God who creates a world which is so full of injustice and pain?)

«I bibelteksten som blir lest i dåpsliturgien, sier Jesus: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matteusevangeliet kapittel 28, vers 18-20).»

Jeg mener først og fremst at religion er et overgrep. Videre mener jeg at dersom man ønsker å døpe barna sine, så bør man være troende. Om man skal gi sitt barn til en avdød fyr som har all makt i himmelen og på jorden bør man faktisk tro på dette. Om du er kristen og syns at indoktrinering er helt ålreit (fordi kristendommen er det eneste rette og det er viktig at barna dine lærer hvordan de skal leve så de slipper å havne i helvete), så finnes det en viss logikk i det som gjør det forståelig at du ønsker å døpe ditt barn og oppdra det i den kristne tro. Dersom du derimot ikke tror på gud og det som står i bibelen og likevel velger å døpe barnet ditt i en kristen seremoni, da kan det hende det er på tide å tenke seg om og stille seg spørsmålet «hva er det egentlig jeg ønsker med en dåp?»

Jeg syns ikke spedbarn skal meldes inn i noe som helst mer inngripende enn Liberoklubben eller Go’boken. Å melde forsvarsløse mennesker inn i en organisasjon med fundamentale sett med regler for hvordan man skal leve sitt liv uten ett eneste kritisk blikk på egen virksomhet, mener jeg er moralsk forkastelig. Skal vi også melde våre nyfødte barn inn i de politiske partiet vi støtter? Skal vi  opprette ABF (arbeidernes babyfylking), Veldig Unge Høyre og Grønn Baby? Hvorfor skal vi, i 2015, oppdra barna våre til å tenke selv, ta bevisste valg, følge med i tiden og se hvordan samfunnet endrer seg før de tar et standpunkt? Jo, fordi vi er relativt fornuftige. Vi er bare så jævla opptatt av tradisjoner.

Hva ønsker vi egentlig med en barnedåp?

Jeg har ikke fått inntrykk av at folk flest arrangerer dåp for å hengi sin lille pudding til Jesus. Stort sett svarer de jeg spør at de arrangerer dåp for å samle slekt og venner, feire det vesle barnet, motta gaver og hygge seg med den utvidede familien. De har rett og slett bare valgt å være litt ukritiske, og det kan man jo forstå. Det er vi alle i ny og ne, men akkurat når det gjelder innmelding i en svær reiligion som bidrar til opptøyer, folkemord, skam og skyld for så mange mennesker utover våre landegrenser syns jeg det er greit å ta et aktivt standpunkt til. Kristen barnedåp er innmelding i den norske kirke og alt den står for, og dersom dåpen i alle hovedsak arrangeres for å skape en hyggelig arena i forbindelse med en stor livshendelse, finnes det et mye bedre alternativ; navnefest fra Human-etisk forbund. Det er en flott sermoni, og du slipper å hengi ditt forsvarsløse barn til systematisert løgn og fantasi. Du slipper fadder-ordningen (jeg har selv takket nei til å være fadder, fordi jeg ikke kan stå for det en fadder skal stå for. Har dere noen gang vært inne å lest om hva en fadders oppgaver er? Det burde ikke være en eneste ateistisk fadder der ute, for det er virkelig kristne greier), og kan feire et menneske, i stedet for et «guds barn». Og du trenger ikke være medlem engang, du kan tilogmed være medlem i et annet trossamfunn, og likevel velge en navnefest for barnet ditt. På Human-etisk forbunds hjemmesider står det dette om navnefest:

Seremonien er en feiring av barnet. I første rekke handler det om å feire at et barn er født og har fått sitt eget navn, en identitet og å ønske barnet velkommen til verden.

Du kan bruke dåpskjoler, invitere gamle besta, ha på deg bunaden, få sølvskje og ta fotavtrykk – uten å melde barnet inn i et trossamfunn og uten å måtte ha noe som helst med gud å gjøre. Gå en runde med deg selv og vær litt mer kritisk til valgene du tar på vegne av barnet ditt. Vit at det finnes et fullverdig alternativ i alle fall!

For øvrig mener jeg det samme om kirkebryllup. Og konfirmasjon.

Ellers vil jeg gjerne nevne at det er nedfelt i lov at alle har rett på en gravplass på gravlunden. Det trengs ikke meldemsskap i Dnk for å få plass på kirkegården. Du står fritt til å velge å ha en religionsfri gravseremoni fra Human-etisk forbund, og noen kirkegårder har også egne områder hvor jorden ikke er vigslet, dersom den avdøde skulle være opptatt av å ikke ligge i kristen jord. Dette er nok mindre viktig for de fleste humanister, for ord er ord og jord er jord. Jorda blir nok ikke mer kristen fordi en prest har sagt at den er det.

Og nesten helt til slutt – vi har ikke døpt våre barn, og vi har ikke holdt navnefest for dem heller. Vi har faktisk ikke gjort noe som helst av «velkommen-til-verden»-feiring, antageligvis fordi vi ikke har hatt noe behov for en slik feiring. Det går nemlig an å velge det helt bort også, om man opplever det som stressende å skulle arrangere et slikt kjempeselskap rett etter man har endret hele sin tilværelse ved å få et tilskudd til familien. Det er helt greit å være sermonisky. Det ekke så farlig. Barnet ditt klarer seg uten en sølvskje.

Og så, helt til slutt – hele 75% av landets befolkning er medlemmer av Dnk. Til alle dere der ute som er medlemmer uten å helt være komfortabel med å være en formell bit av guds rike; det finnes en app, utmelding.no, som gjør det meget enkelt å melde seg ut av kirken uten å måtte gjøre stort annet enn å følge instruksene på skjermen. Nå fungerer det også på det juridiske plan, og du vil motta en utmeldingsattest etter noen uker. Last ned og bli fri! (Det siste utsagnet der er ikke langt unna å være en parodi på dagens samfunn. Tviler på at slavene gikk til AppStore for frigjøring. Heia 2015).

Ha en god helg videre! Nå roper min fruktnøtt, så jeg er nøtt til å gå.

Kilder:

Informasjon om kristen dåp fra Den norske kirke

Intervju med Stepehn Fry. 

Informasjon om navnefest fra Human-Etisk forbund 

Informasjon om gravlegging fra Human-Etisk forbund

Statistikk for Den norske kirke fra SSB