Hvorfor jeg ikke døper barna mine

7 mar

Ingen av mine barn er døpt. Vesla er nå tre måneder, og mange spør om når og hvordan vi har tenkt til å arrangere dåpen. Når jeg svarer at hun ikke skal døpes, får jeg som regel et «hvorfor ikke?» i retur. La meg forklare.

Hva er egentlig en kristen dåp?
Først og fremst er en barnedåp i Den Norske Kirke (heretter Dnk) en rituell handling hvor man innlemmer barnet i guds rike. La oss gå litt inn i hva som faktisk menes med en barnedåp.

«Når et barn blir båret til dåp blir vi minnet om at ingen kan bære seg selv. Gjennom dåpen blir vi en del av et fellesskap som strekker seg over hele verden – og gjennom alle tider. Det er en markering der barnet har alle sine viktigste støttespillere rundt seg, og der Gud lover å følge barnet alle dets dager.»

Først og fremst forsøker kirken her å gi inntrykk av at dåp handler om fellesskap, støtte og samhold. Gud dukker ikke opp før i siste setning, og da etter at det er nevnt at barnet har alle sine viktigste støttespillere rundt seg. La meg bare presisere med en gang at fellesskap, støtte og samhold ikke har noe som helst med religion å gjøre. Det har med menneskelighet å gjøre. Vi må slutte å snakke om «kristne verdier». Disse kristne verdiene – nestekjærlighet, tolmodighet, medmenneskelighet og så videre – handler ikke om religion eller gudstro. De handler om mennesker og menneskers evne til å danne relasjoner som grunnlag for samarbeid. Uten samarbeid og tillit utrydder vi oss selv i løpet av neste uke (udokumentert påstand fra min side dette her altså), og disse verdiene er et resultat av biologisk utvikling, bedre kjent som evolusjon. De som ikke tok vare på andre ble ikke tatt vare på og døde ut. Kristendommen stjal disse verdiene litt, men nå er det på tide å levere dem tilbake.

«Jesus døpte ikke, men utfordret mennesker han møtte til å være sammen med ham og følge ham. Etterfølgerne til Jesus fikk i oppdrag å gi dåpen videre til mennesker over hele verden og å undervise om guds gode vilje med menneskenes liv.»

Vi får innrømme at dette fiksa de med glans. 62% av barna som fødes i Norge blir døpt. Godt over halvparten med andre ord, selv om andelen synker jevnt og trutt. Jeg håper vi får den ytterligere ned, og at vi tar et mer bevisst standpunkt enn å bare la det hvile på tradisjon. Å la ting gå sin vante gang med «tradisjon» som grunnlag og øverste argument er hverken nyttig eller spesielt fornuftig, bare lettvint. I denne påstanden ligger det også et kreasjonismetroll som lusker i bakgrunnen, og om man er interessert i å lese mer om gud og hans vilje, så kan man jo alltids ta en titt i det gamle testamente. Dersom gud skulle vise seg å eksistere, skal jeg stille det samme spørsmålet som Stephen Fry engang har uttalt at han skal si, dersom han noen gang møter gud; «How dare you?» (How dare you create a world in which there is such misery that is not our fault? It’s not right. It’s utterly, utterly evil. Why should I respect a capricious, mean-minded, stupid God who creates a world which is so full of injustice and pain?)

«I bibelteksten som blir lest i dåpsliturgien, sier Jesus: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matteusevangeliet kapittel 28, vers 18-20).»

Jeg mener først og fremst at religion er et overgrep. Videre mener jeg at dersom man ønsker å døpe barna sine, så bør man være troende. Om man skal gi sitt barn til en avdød fyr som har all makt i himmelen og på jorden bør man faktisk tro på dette. Om du er kristen og syns at indoktrinering er helt ålreit (fordi kristendommen er det eneste rette og det er viktig at barna dine lærer hvordan de skal leve så de slipper å havne i helvete), så finnes det en viss logikk i det som gjør det forståelig at du ønsker å døpe ditt barn og oppdra det i den kristne tro. Dersom du derimot ikke tror på gud og det som står i bibelen og likevel velger å døpe barnet ditt i en kristen seremoni, da kan det hende det er på tide å tenke seg om og stille seg spørsmålet «hva er det egentlig jeg ønsker med en dåp?»

Jeg syns ikke spedbarn skal meldes inn i noe som helst mer inngripende enn Liberoklubben eller Go’boken. Å melde forsvarsløse mennesker inn i en organisasjon med fundamentale sett med regler for hvordan man skal leve sitt liv uten ett eneste kritisk blikk på egen virksomhet, mener jeg er moralsk forkastelig. Skal vi også melde våre nyfødte barn inn i de politiske partiet vi støtter? Skal vi  opprette ABF (arbeidernes babyfylking), Veldig Unge Høyre og Grønn Baby? Hvorfor skal vi, i 2015, oppdra barna våre til å tenke selv, ta bevisste valg, følge med i tiden og se hvordan samfunnet endrer seg før de tar et standpunkt? Jo, fordi vi er relativt fornuftige. Vi er bare så jævla opptatt av tradisjoner.

Hva ønsker vi egentlig med en barnedåp?

Jeg har ikke fått inntrykk av at folk flest arrangerer dåp for å hengi sin lille pudding til Jesus. Stort sett svarer de jeg spør at de arrangerer dåp for å samle slekt og venner, feire det vesle barnet, motta gaver og hygge seg med den utvidede familien. De har rett og slett bare valgt å være litt ukritiske, og det kan man jo forstå. Det er vi alle i ny og ne, men akkurat når det gjelder innmelding i en svær reiligion som bidrar til opptøyer, folkemord, skam og skyld for så mange mennesker utover våre landegrenser syns jeg det er greit å ta et aktivt standpunkt til. Kristen barnedåp er innmelding i den norske kirke og alt den står for, og dersom dåpen i alle hovedsak arrangeres for å skape en hyggelig arena i forbindelse med en stor livshendelse, finnes det et mye bedre alternativ; navnefest fra Human-etisk forbund. Det er en flott sermoni, og du slipper å hengi ditt forsvarsløse barn til systematisert løgn og fantasi. Du slipper fadder-ordningen (jeg har selv takket nei til å være fadder, fordi jeg ikke kan stå for det en fadder skal stå for. Har dere noen gang vært inne å lest om hva en fadders oppgaver er? Det burde ikke være en eneste ateistisk fadder der ute, for det er virkelig kristne greier), og kan feire et menneske, i stedet for et «guds barn». Og du trenger ikke være medlem engang, du kan tilogmed være medlem i et annet trossamfunn, og likevel velge en navnefest for barnet ditt. På Human-etisk forbunds hjemmesider står det dette om navnefest:

Seremonien er en feiring av barnet. I første rekke handler det om å feire at et barn er født og har fått sitt eget navn, en identitet og å ønske barnet velkommen til verden.

Du kan bruke dåpskjoler, invitere gamle besta, ha på deg bunaden, få sølvskje og ta fotavtrykk – uten å melde barnet inn i et trossamfunn og uten å måtte ha noe som helst med gud å gjøre. Gå en runde med deg selv og vær litt mer kritisk til valgene du tar på vegne av barnet ditt. Vit at det finnes et fullverdig alternativ i alle fall!

For øvrig mener jeg det samme om kirkebryllup. Og konfirmasjon.

Ellers vil jeg gjerne nevne at det er nedfelt i lov at alle har rett på en gravplass på gravlunden. Det trengs ikke meldemsskap i Dnk for å få plass på kirkegården. Du står fritt til å velge å ha en religionsfri gravseremoni fra Human-etisk forbund, og noen kirkegårder har også egne områder hvor jorden ikke er vigslet, dersom den avdøde skulle være opptatt av å ikke ligge i kristen jord. Dette er nok mindre viktig for de fleste humanister, for ord er ord og jord er jord. Jorda blir nok ikke mer kristen fordi en prest har sagt at den er det.

Og nesten helt til slutt – vi har ikke døpt våre barn, og vi har ikke holdt navnefest for dem heller. Vi har faktisk ikke gjort noe som helst av «velkommen-til-verden»-feiring, antageligvis fordi vi ikke har hatt noe behov for en slik feiring. Det går nemlig an å velge det helt bort også, om man opplever det som stressende å skulle arrangere et slikt kjempeselskap rett etter man har endret hele sin tilværelse ved å få et tilskudd til familien. Det er helt greit å være sermonisky. Det ekke så farlig. Barnet ditt klarer seg uten en sølvskje.

Og så, helt til slutt – hele 75% av landets befolkning er medlemmer av Dnk. Til alle dere der ute som er medlemmer uten å helt være komfortabel med å være en formell bit av guds rike; det finnes en app, utmelding.no, som gjør det meget enkelt å melde seg ut av kirken uten å måtte gjøre stort annet enn å følge instruksene på skjermen. Nå fungerer det også på det juridiske plan, og du vil motta en utmeldingsattest etter noen uker. Last ned og bli fri! (Det siste utsagnet der er ikke langt unna å være en parodi på dagens samfunn. Tviler på at slavene gikk til AppStore for frigjøring. Heia 2015).

Ha en god helg videre! Nå roper min fruktnøtt, så jeg er nøtt til å gå.

Kilder:

Informasjon om kristen dåp fra Den norske kirke

Intervju med Stepehn Fry. 

Informasjon om navnefest fra Human-Etisk forbund 

Informasjon om gravlegging fra Human-Etisk forbund

Statistikk for Den norske kirke fra SSB

 

16 Responses to “Hvorfor jeg ikke døper barna mine”

  1. Bjørn mars 28, 2015 at 2:22 pm #

    Mitt i blinken, er nok mange som ikke tør å bryte ut av tradisjonene for å ikke være annerledes.
    Sånn er det med konfirmasjonen også, som er å blir en ting man gjør av tradisjon i 90% av tilfellene.
    Da min datter skulle velge om hun ville konfirmeres eller ei sa hun nei da hun ikke ville juge for presten, som hun sa «jeg tror ikke på gud, så da kan jeg jo ikke konfirmeres»
    (konfirmasjon er for de fleste kun rettet mot penger)
    Ikke forstår jeg borgerlig konfirmasjon heller da konfirmasjon er en kristen ting, en bekreftelse på dåpen «I dåpen blir vi gjenfødt til livet, etter dåpen blir vi ‘konfirmert’ til kamp; i dåpen blir vi tvettet, etter dåpen blir vi styrket».
    Det er ikke noe man gjør som en forberedelse til voksen verdene.
    La barna ta valget selv, om de vil døpes eller konfirmeres når de selv forstår hva dåp og konfirmasjon betyr.
    Tradisjon er bra det, men ikke ett krav.

  2. Annette mars 11, 2015 at 5:56 pm #

    Åååå, der vart eg enda litt meir forelska i deg ;) Du klarte å sette ord på AKKURAT det eg tenkjer og følar, tusen takk! Annette helsesøster

    • RenateKaridotter mars 11, 2015 at 8:10 pm #

      Forelska, jippi! Takk!

  3. ABJ mars 9, 2015 at 10:22 pm #

    Fantastisk innlegg! Likar at du seier det så beint fram utan å bry deg om alle dei hårsåre der ute som vil føle seg tråkka på. Ser at nokre her meiner du ikkje eig respekt, men denne saka har lite med respekt å gjere. Haha, eg måtte berre le fordi du sa alt på ein så flott og lettfatteleg måte som fekk heile den kristne greia til å verke utruleg latterleg, og det er den jo! Tradisjonar er oppskrytt. Håpar dette får mange av lesarane dine til å tenkje litt meir kritisk. Sjølv kjem eg nok til å velje namnefest om eg får barn. Broren min og eg hadde namnefest i lag 1. mars 1990, han berre to veker gamal, eg to år :)

  4. Signe mars 9, 2015 at 3:16 pm #

    I orden at du mener dette. Men på samme måte som du ønsker respekt for ditt syn, vitner ikke teksten din om spesielt mye respekt for det synet du argumenterer mot. Å bruke ord som «frigjøring», samt oppfordre folk til å melde seg ut av DnK, si at kristendom bidrar til «opptøyer, folkemord, skam og skyld», og si at dette må vi få en slutt på, vitner om et langt mer snevert syn på ytringsfrihet enn du påstår at de andre har (som døper barna/tilhører DnK). Husk at dette går begge veier. Og selv om dette er en personlig blogg og det er helt ok at du mener dette, så vil jeg bare si som et motsvar til de som applauderer dette, at skyter du igjen med ti piler med kraftige uttalelser mot kristendom etter å ha blitt skutt med èn, vitner ikke det om stor tålegrense eller respekt for de som nå faktisk kan føle seg tråkket på for sine valg av det du skriver. Kristen eller ikke kristen, det er vel respekt vi snakker om..

    • RenateKaridotter mars 9, 2015 at 7:15 pm #

      Kristendommen bidrar til opptøyer, folkemord, skam og skyld for mennesker i hele verden. Kristendommen er ikke unik på det viset, det gjelder all religion. Kristendommen er ikke verre enn andre religioner. Religion er sannsynligvis det mest voldelige påfunnet i menneskets historie, men akkurat i dette innlegget handlet det om tradisjonen vi i Norge har for kristen barnedåp (som jo ikke er spesielt voldelig, men likefullt handler om rekruttering til en religion). Det er derfor fokus havnet her i denne omgang. Jeg skal skrive et innlegg om religion senere.

      Jeg har ikke et snevert syn på ytringsfriheten, som du påstår. Jeg har heller ikke påstått at noen andre har et snevert syn på ytringsfrihet. Jeg vet ikke helt hva du vil frem til med den påstanden.

      Du snakker om respekt. Jeg tror ikke vi kommer noen vei før vi har definert begrepet. «Respekt», eller aktelse, er et positivt ladet ord som i all hovedsak beskriver at du møter en person med en holdning som tilsier at personen er din likemann eller en person du setter høyere enn deg selv. I følge wikipedia er ærbødighet og aktelse synonymer for respekt, og med denne definisjonen kan vi vel konkludere med at hverken religiøse eller ateister respekterer hverandre når det gjelder synet på tro. (Hele definisjonen er fra wikipedia. Jeg skal lete etter en som er noe mer utfyllende på engelsk, men det har jeg ikke tid til akkurat nå).

      For øvrig kan jeg fortelle at det er et bevisst valg å være såpass «respektløs», eller, som jeg vil kalle det, tydelig. Det ligger timevis med lesning, samtaler, fundering og observasjoner bak mine utsagn.

      • Signe mars 10, 2015 at 4:48 pm #

        Vi må ikke være enig. Poenget var å ytre en annen side av saken og hvordan jeg opplevde det jeg leste..

        • RenateKaridotter mars 11, 2015 at 8:09 pm #

          Det er du i din fulle rett til, naturligvis! Det er helt nødvendig at mennesker er uenige med hverandre for at denne verden skal gå fremover. Fint at du kommenterer syns jeg, selv om jeg kan virke krass i tilbakemeldingene mine.

          • Signe mars 14, 2015 at 7:15 am #

            Helt enig! ;) Viktig å kunne la seg utfordre på egne tanker og å utfordre andres! For øvrig har jeg veldig sansen for bloggen din og kjenner meg veldig igjen i ting du skriver og måten du tenker om ting på :) Flott at du velger å komme med et annet bilde av «den perfekte verden»! For verden er så mye mer behagelig når man kan senke skuldrene litt.. Ha en god helg- nå har hestehovene kommet også! :-)

  5. Kjersti mars 9, 2015 at 9:45 am #

    100% enig med deg! Og akkurat derfor har eg heller ikkje døypt jentene mine.
    Det eg blir mest oppgitt over, er at når noen spør hvorfor i alle dager vi har tatt det valget, som om det er et modig og utenkelig valg på en gang, så er så og si alle enig med meg, men allikevel døper de barna sine fordi «det alltid har vært sånn» eller «bestemor ville aldri forstått eller godtatt noe annet». Jeg blir så utrolig oppgitt og provosert over at folk ikke kan tenke selv og stå for det de mener!
    Jeg er så glad for at jeg har funnet din blogg, der jeg opplever at jeg alltid kjenner meg igjen i det du skriver

  6. Rhiera mars 8, 2015 at 7:09 am #

    Vår gutt er døpt. Det er bare en grunn til det, og det har ingenting med kristendom å gjøre. Mannen min mistet en tante og to søskenbarn i bilulykke da barna var små. Barna var ikke døpt, så midt oppi en helt grusom situasjon måtte faren deres også finne ut hvordan det var med begravelse for barn som ikke var døpt og ikke kunne ligge på kirkegården. De hadde ikke tenkt på dette på forhånd (hvem tenker vel på egne barns begravelse?), og det ble en veldig belastning for faren….
    så vi har rett og slett døpt for å få en ting mindre å tenke på i en situasjon vi håper å aldri oppleve. hvis småen vil melde seg ut når han blir eldre er det helt ok.

    • RenateKaridotter mars 8, 2015 at 8:37 am #

      Dette var en trist historie. Jeg kan forstå at dette ble belastende for faren, og dessverre må jeg meddele at denne belastningen var helt ubegrunnet. Alle får gravplass på gravlunden. Du trenger ikke være medlem av kirken for å gravlegges på kirkegården, dette er nedfelt i lov. Du kan lese mer her: http://www.human.no/Seremonier/Humanistisk-gravferd/Hva-er-en-Humanistisk-gravferd/

      Fint at du tar det opp, for dette er nok en vanlig misoppfatning. Enda en grunn mindre til kristen dåp.

  7. Ingeborg mars 7, 2015 at 10:30 pm #

    Ett viktig poeng: dersom minst én av foreldrene er medlem av kirken når barnet blir født, så blir barnet automatisk medlem – dåp eller ikke … Svigerdatteren min fikk endelig meldt seg ut mens hun var gravid for å hindre dette (sønnen min har aldri vært medlem). Sprøtt, men sånn er det. Mange er ikke klar over dette.

    • RenateKaridotter mars 7, 2015 at 11:05 pm #

      Jøss! Dette ante jeg ikke – sjokkerende! Du har helt rett. Det er jo over gjennomsnittet provoserende! Nei, dette må vi få slutt på! Ærlig talt. Takk for opplysningen!

      Edit: Nei, vent nå! Etter litt grundigere research – det er visst ikke helt slik. Det er ikke kirken som ønsker dette, men staten. Og «tilhørig» er ikke det samme som «medlem». Les mer her http://kirken.no/nb-NO/om-kirken/medlemskap/om-medlemsskapet/tilhorighet-og-medlemskap/.

      Phew. Godt å få ryddet opp i!

  8. Lene mars 7, 2015 at 10:26 pm #

    Nok en gang treffer du meg veldig med dine synspunkter og meninger! :) Takk for at du deler så ærlig og åpent om ting som er ganske viktige å ta standpunkt til!

    Selv er vi begge utmedlte fra kirka, men vi var såvidt inne på om vi skulle feire babyen på en annen måte (fødte i november). Pga familie på alle kanter og det at julen nærmet seg, hoppet vi liksegodt over en navnefest (eller hva det kalles) og det var så DEILIG å slippe alt det styret som eventuelt hadde fulgt en slik feiring. Det hadde sikkert blitt kjempehyggelig, men vi fikk en koselig jul og en deilig tid etter fødselen uten for mange ting som skulle planlegges og gå ihop. Jeg kjøpte et «dåpssmykke» til Olea til jul, dermed fikk hun en slags fødselsgave likevel :D For det var det eneste jeg ønsket meg til henne :)
    Familien samles likevel nok ganger i løpet av året ved andre anledninger (som f.eks konfirmasjon til kusine til våren…haha…problem solved).
    Allikevel er det godt å høre om andre som tar et valg om å ikke feire så mye. Vi feirer litt hver dag og spiser som regel sjokkis minst en gang om dagen :D:D:D Kos deg med fruktnøtt og yoghurtisen din!:)

    • RenateKaridotter mars 7, 2015 at 11:18 pm #

      For en fin, liten historie. Hyggelig å høre at dere fikk barseltid og babyperiode slik dere selv ønsket! Vi må ikke være så opptatt av hva andre tenker og tror når det handler om slike ting som stort sett bare har tradisjonell verdi – det hender jeg hører om mødre som stresser seg syke i forbindelse med dåp, og det syns jeg ikke høres hverken hyggelig eller nødvendig ut. Vi tenkte at vi kanskje skulle ha en utvidet ettårsdag da eldstemann fylte sitt første år, men det ble med tanken. ;-) Vi er også gode på sånn hverdagsjokoladefeiring. Det passer oss bedre!

Leave a Reply

%d bloggere liker dette: