Hverdagsløgner

14 des

Har du noen ganger opplevd å lyve om ting du ikke trenger å lyve om? Ting som bare kommer ut en smule over- eller underdrevet, til kjente eller ukjente? Jeg har valgt å kalle fenomenet «hverdagsløgn».

En hverdagsløgn er en relativt unødvendig løgn i kategorien «hvit løgn». De får sjelden store konsekvenser, og er mer som et lite krydderdryss i en ellers alminnelig hverdag. Jeg har over de siste dagene samlet mine egne hverdagsløgner, så i stedet for å leve med den grusomme faren for å bli ubønnhørlig avslørt og hengt ut for folk og fe (selv om det ikke er særlig mye fe i området (jeg vet egentlig ikke hva fe er, er det kyr eller sau eller noe i den gata?)), velger jeg nå å avsløre meg selv og mine hemmeligheter. Brace youself – avsløringer is coming.

Noen ganger kaster jeg plast i restavfallet og sier at jeg kildesorterer. EN VILL HEMMELIGHET! Det er jo fullstendig unødvendig å si at jeg har kasta et stykke plast i plastavfallet når jeg ikke har gjort det. Jeg er sikker på at verden kan håndtere sannheten. Det er jo ikke krise.

Noen ganger ser jeg Dr.Phil og later som om jeg ikke har gjort det. Det er sjukt pinlig.

Noen ganger sier jeg at jeg så tre rådyr på vei hjem selv om jeg bare så to. Wtf? Det er da mer enn bra nok å se to rådyr.

Noen ganger sier jeg at jeg alltid velger fullkornspasta selv om jeg spiser vanlig pasta i ny og ne. Sjokkerende, jeg veit.

Noen ganger «glemmer» jeg tannpussen til treåringen. Det skyldes enten a) at mor er fullstendig utslitt eller b) at treåring er utslitt. Og hvordan er treåringer utslitt? De rister av raseri, hyler og skriker, sloss seg ut av pysjen og virker som et levende prevansjonsmiddel for ettertiden.

Noen ganger steker jeg kjøttdeig på varmeinnstilling 6, og om mannen da entrer kjøkkenet, skynder jeg meg å skru ned varmen til 4 og sier at jeg har stekt den på 4 hele tida fordi har er opptatt av at den skal stekes på 4. Phew. Happens every time.

Noen ganger spiser jeg sjokolade i smug så ikke barna skal se meg. Blir jeg oppdaget sier jeg at jeg spiser en frukt eller nøtter eller noe annet totalt usannsynlig, men barn er godtroende og kjøper det.

Noen ganger hver gang, blir jeg aggressiv av at min mann tygger tyggis, later som om jeg ikke hører det og blir dritsur av, for utenforstående, tilsynelatende ingen verdens ting. Det er så utrolig kvinneaktig, og jeg beklager til alle menn. (Ålreit, det var å overdrive. Jeg kan ikke beklage til alle menn. Bare en. Beklager en mann.)

Noen ganger later jeg som om jeg ikke har sett at søppelkassa er dritfull. Da blir det søppelberg. Jeg tenker som så at hvis jeg kan få husholdningen til å tro at jeg ikke har sett det enda, så kan jeg ikke holdes ansvarlig og kan heller få en suss idet visse andre personer går ut med søpla. Jeg gjør det samme om den er tom og mangler pose.  Gud, jeg er lat.

Noen ganger denne uka har jeg nikket og svar «ja» til både legen og helsesøster på helsestasjonen da de spurte meg om jeg pusser tenna på barna to ganger om dagen.  Håkei, jeg veit at det er viktig og riktig og alt sammen og jeg lover å skjerpe meg. Vesla har vitterlig bare to tenner ( der gjør jeg det igjen – det er en løgn, hun har kanskje åtte) men jeg skal pusse de to ganger daglig fra og med i morra. Lover.

Har dere noen hverdagsløgner?

One Response to “Hverdagsløgner”

  1. Ingeborg desember 14, 2015 at 3:50 pm #

    Jeg er fæl til å pynte litt på tidsbruk og frekvens når jeg forteller om ting jeg har gjort…! Hvis jeg har gjort noe såkalt imponerende, trening eller husarbeid eller noe, så blir et kvarter fort til en halvtime og «to ganger i uka» til «Nesten hver dag»…! Har jeg derimot sett «en episode eller to» av How I met your mother på Netflix kan du banne på at det egentlig var nærmere «fem eller seks» (les: ni).
    Hysj, hysj…! ;)

Leave a Reply

%d bloggere liker dette: