Batshit crazy

29 jun

Hei igjen, folkens!

Jeg er tilbake! Jeg veit jeg har sagt det tidligere, men denne gangen mener jeg det mer bokstavelig. I går ble jeg skrevet ut av sykehuset etter en innleggelse på 7 uker på psykiatrisk avdeling. 7 lange, tøffe uker. Jeg har vært skikkelig syk. Og nå er jeg frisk igjen, for denne gang. Hurra.

Som dere vet har jeg bipolar lidelse. Sykdommen er sterk hos meg, og  jeg har den varianten som kalles type 1. Det er den meste alvorlige graden av bipolar lidelse. Artig. Noen ganger føkker det opp livet mitt, enten ved mani eller depresjon. Det er bare sånn det er. Jeg kan klage og sutre, eller jeg kan innse realitetene og gjøre det beste ut av det. For å være ærlig veksler jeg litt mellom de to – noen ganger er jeg bitter og synes synd på meg sjæl, andre ganger er jeg ressurssterk og klar og målretta. Jeg er bare et menneske, tross alt.

I alle fall, jeg har tilbrakt gode syv uker innlagt på psykiatrisk avdeling. Denne gangen var diagnosen «alvorlig mani», og for å si det pent har jeg virkelig vært helt ute på viddene. Det krever beintøff jobbing å komme seg ned igjen og tilbake på fote. Mani er ikke artig. Det starter ut morsomt, men plutselig eskalerer det og du kommer deg ikke av berg-og dalbanen du sitter i.

Jeg orker ikke helt å komme med detaljer og utfyllende kommentarer om situasjonen min slik den var  akkurat nå – jeg er ikke helt på plass enda. Jeg ble utskrevet i går, og har akkurat kommet ut i den store verden. Det er litt overveldende foreløpig, men det løser seg med tiden. Tid er viktig. TTT (Ting tar tid).

Jeg skal bare avslutte med å si hvor utrolig deilig det å sove i sin egen seng. Spise mat fra sitt eget kjøleskap. Handle på butikken. Se at ettåringen kommer til meg når hun har slått seg 0g trenger trøst. Ha en å klemme i ny og ne. Sitte i sin egen sofa og se på ettellerannet og bare… være. Det er et privilegium med vanlig hverdag.

Nå skal jeg være flink og ta alle medisinene mine og greier, så håper jeg at jeg slipper en runde til med det første. Jeg får god hjelp og tett oppfølging, og er så takknemlig for alle som har stilt opp i en trøblete tid, både familie, venner og helsepersonell.

Ta vare på hverandre der ute!

7 Responses to “Batshit crazy”

  1. Karoline juli 10, 2016 at 10:47 am #

    Vi kommer alltid til å støtte og heie på deg kjære kusine! <3

  2. Anonym juli 1, 2016 at 8:02 pm #

    Å, så godt å lese igjen. Jeg har jevnt og trutt tittet innom, men begynte å miste motet på at du dukket opp igjen. Det er veldig intr å ta del i sykdommen din. Selv om jeg overhodet ikke unner deg den, fasinerer det meg å lese. Håper det kommer mange innlegg fra deg. Klem.

    • RenateKaridotter juli 3, 2016 at 8:58 pm #

      Så hyggelig å høre. Jeg slentrer nå rundt her, og håper skrivelysten blir så jeg kan komme med flere innlegg. Det er en fascinerende sykdom, og det gleder meg å høre hver gang for tar det seriøst og er oppriktig nysgjerrig. Det er bra. Ha en fin kveld!

  3. Hilde Ingebrigtsen juni 30, 2016 at 10:50 am #

    Jeg får ny tro på livet og kjærligheten når jeg leser bloggen din. Takk for at du deler. Skulle ønske langt flere leste den. Bare sitte ned og være er betydelig undervurdert. Gode tanker og lykke til vidre

    • RenateKaridotter juli 3, 2016 at 8:59 pm #

      For en deilig kommentar. Hjertelig takk skal du ha.

  4. Nina juni 29, 2016 at 11:00 pm #

    Du er tøff og sterk! Elsker bloggen din, og nå liker jeg den enda bedre…:-)

    • RenateKaridotter juli 3, 2016 at 9:00 pm #

      Jippi! Takk! Og takk for at du leser.

Leave a Reply

%d bloggere liker dette: