Archive | juli, 2016

Engstelig tur.

21 jul

Jeg har vært på tur. Nærmere bestemt i London. Enda nærmere bestemt øst i London, og ekstremt nærmere bestemt på Star Wars Celebration. Turen har vært helt fenomenal, arrangementet var knallbra og jeg er full av historier og opplevelser, men èn ting må jeg innrømme- å reise alene, det ekke no for meg. 

Nåja, jeg var riktignok ikke helt alene. Jeg møtte en kompis vel fremme som jeg hang med hele helga, og det var helt supert å ha en å dele opplevelsen med. Hadde jeg vært heeeelt alene heeele tida hadde det nok blitt litt.. småtamt, på tross av at det var Star Wars overalt og jeg elsker Star Wars.

I alle fall, jeg begynte turen min torsdag ettermiddag. Skulle fly og greier. Ekke spesielt begeistra for det, for å si det mildt. Jeg har ikke hatt noe særlig flyskrekk tidligere, så jeg regna med at det skulle gå greit likevel, men woooh, særlig det. Jeg stor der, likblek i boardingkø, med knyttede never og gråten i halsen mens jeg skalv i takt med frenenetiske rytmer. Jeg hadde lyst til å snu, avbryte hele opplegget, drite i Boba Fett og Stormtroopers og løpe hjem fra flyplassen. Det eneste jeg klarte å tenke var «kom deg på flyet». Kom jeg meg på, var det ingen vei tilbake og jeg ville i alle fall komme frem, uansett hvor pissredd jeg var. Jeg kom kanskje aldri tilbake igjen, du vet, i tilfelle flyet datt ned etter imploderte eller brant opp eller no på vei til eller fra, men om jeg overlevde den første turen ville jeg i alle fall få oppleve en Star Wars Celebration før jeg dævva.

Rett før jeg gikk ombord summet jeg mantraet «may the force be with me» og bare satte en fot foran den andre på pur vilje, og vips satt jeg ombord i noe som skulle ta meg en million fot opp i lufta. Jeg ba om en sånn lekker pose man kan spy i da jeg satte meg – så nervøs var jeg. Angsten satt så hardt, og jeg sverget ved måner og lykke og verden og brus og hunder at neste gang jeg skulle ut å fly, hvis jeg overlevde altså, så skulle jeg ta en tur til legen først. Ikke alt her i verden kan løses med piller, men faen, dødsangst må det være lov å tukle litt med.

Flyturen på vei hjem var akkurat like ille, bare denne gangen begynte jeg å grine da vi landa for jeg var så evig takknemlig for å ha overlevd to flyturer på fire dager. Oh yeah. Og jeg veit at det ikke er farlig. Jeg har lest beroligende statistikker og hurramegrundt, men når jeg står der kommer mister Irrasjonellus og banker dritten ut av fornuften. Veldig.. angstaktig.

Så sto jeg der i London, mutters aleine med en rosa koffert med ugle på, midt i dritmasse folk som visste hvor de skulle og hadde peiling på storby og livet generelt. Jeg følte meg som en overvelda loff. Jeg kom meg nå på toget, og jommen kom jeg meg på undergrunnen etterhvert også – hele tiden med nervøsitet og angsten for å gå feil og havne i gokk, sånn som i marerittene jeg hadde hatt på forhånd. Hva var dette for no? Jeg er en laidback person. I alle fall var jeg det. Nå var jeg engstelig for alt! Jeg kom meg frem til rommet jeg hadde leid og omtrent kollapsa på senga etter å ha satt på sytten alarmer for å være sikker på å komme meg opp, du vet, det kan jo hende jeg forsov meg. Det må jeg være litt redd for altså. Så sov jeg en natt og så var det straka vegen til tidenes arrangement.

 

«Nå, nå kan du bare kose deg».

«Nope. Her er det tusenvis av mennesker. Du skal være redd fooooor: TERROR!»

«Terrorfaren er minimalt. Statistisk sett trenger du ikke bekymre deg for det»

«Da legger vi til MATFORGIFTNING»‘

«Bare pass på litt. Hygienen her er god, slapp av.»

«Og SMITTE! Dødelige virus, eksotiske febere og, ikke minst, omgangssjuke.»

«God håndhygiene, det er løsningen. Dessuten har du har antibac i veska.»

«..Og du kan begynne å stresse for HJEMTUREN!»

«Det kommer til å gå bra, du kom deg jo frem.»

«Nevnte jeg at du skal være dritredd for å KASTE OPP? Uansett hvor du er og hva du gjør.»

«Det har aldri skjedd. Pust rolig.»

«Og helt til slutt legger vi inn FRYKT FOR ANGSTEN! Perfekt-o.»

Dette er jo ting som folk flest tenker litt på og har i bakhodet, men for meg ble det helt overveldende. Jeg hadde ikke hvilepuls en gang, så stressa var jeg for ditt og datt – dette var ikke sunt vett og reiseånd, det var en knyttneve i brystet som reiv og sleit i meg stort sett hele tida. Jeg har vært en del utenfor komfortsona da, kan du si. Vel hjemme kan jeg si at det var verdt det. Jeg er stolt over å ha gjennomført, spesielt med alt angstopplegget. Jeg var ærlig talt ikke klar over at jeg hadde noe særlig med angst. Det ekke fremmed for meg altså, men jeg trodde ikke at jeg skulle angste rundt for mye forskjellige greier. Dritredd for å kaste opp for no reason? Wtf? Vi er merkelig skrudd sammen, gitt.
Nå er jeg hjemme og angsten har blitt til en sånn nogenlunde rasjonell engstelse i situasjoner hvor det er sånn nogenlunde innenfor det som oppfattes som normale reaksjoner. Jeg er veldig takknemlig for det, for jeg har nemlig ikke tid eller ork til å ha angst på daglig basis. Mange mennesker lever med dette hver eneste dag, og dere får kudos av meg for å bare komme seg opp av senga!

Så. Det var det. Litt angspreik på en torsdagskveld. Et tema like godt som noe annet. Ha en strålende kveld videre, og nyt tanken på at det er fredag i morgen, for fredag er konge, selv i ferier. So long!

london

 

 

Villa dos Villadiados

9 jul

Velkommen inn til denne villaen på Tronvik i Moss. I huset finnes mange severdigheter og aktiviteter, og det er en ære å ta dere med inn i herligheten. Her finner vi alt fra moderne sutrete sjiraffer til den kontroversielle trendene om støv under sengen. Velkommen! 

Først ut har vi et meget pent og velholdt vaskerom med vaskemaskin og tørketrommel og vel anvedt lagringsplass. Her kan du folde dine klær og tenke på de vakre tingene i livet.

Lekre detaljer fra stua, av sur ku og grinete sjiraff, henholdsvis Marvin og Loke. Et must til høsttrenden.

Personlig og unik dekorasjon i stueområdet. Eksklusivt uttrykk i gatekritt.

The master bedroom.  Star Wars sengesett viser lekenhet og vilje til å utforske hverandre under Darth Vaders mystiske maske. Tidløs print av Martin Skrtel gir et fint spill til de nøytrale, moderne veggene. This is where the magic happens. Hvis du er heldig.

Under mestersengen finner vi en yndig og kreativ oppbevaringsplass for støv. Dette er svært kontroversielt og nyskapende, og det har skapt debatter og diskusjoner i flere store interiørmagasiner. De som har guts kaster seg på bølgen, mens kritikerene holder en viss avstand. Det blir svært spennende å følge denne trenden videre – vil den holde og bli en tidløs klassisker, eller vil den falle?

Badet er lyst og lekkert i en tidløs stil som passer alle. Under ser du en illustrasjon av badets kapasitet til å holde bl.a. et solid stellebord med mulighet for å oppbevare en million plagg. Legg spesielt merke til at godt over halvparten av klærne er i for små størrelser. Dette er en del av sjarmen. Det har også frekke hjul for enkel beflytning.

Utdrag fra kommoden på badet. På tross av volumiøs kommode og solid stellebord er det stadig godt med rom på dette praktiske og flotte badet. Badekar, servant med oppbevaringsmuligheter i lukkede skap og toalett er inkludert.

Entreen er åpen og ærlig, og har god plass til lekre knagger og designerplagg. Legg merke til flisene – brune autentiske fliser fra 70-tallet. Meget eksklusivt. Villaeierne har også valgt å bruke en enkel bokhyllemodul som skostativ. Spennede vri!

Detalj fra skjenken i stuerommet. Tom søppeldunk med sirkelhull i slitesterk plast ved siden at impresjonistisk innmat fra en relativt tom vindunk. Et personlig og kreativ preg som gjør seg som en personlig touch i den åpne, lyse stua. Legge merke til den ene vindråpen de har latt falle på skjenken som kronen på verket.

Videre i skjenken finner vi dette fantastiske, modelerte kunstverket, inspirert av den faktiske villahunden (illustrasjonsfoto kommer senere). Laget og formet av klassisk plastelina er dette noe som kommer til å ta villalivet med storm i løpet av høsten.

Her har vi villahunden Sir von Bobson den Tredje, dandert i en formidabel positur på veloursofaen fra veloursofaskredderen i Bogstadveien. Sir von Bobson er en lydig og rolig hund. Hvilken sjarmør.

En leken blomst i krystall titter ut fra sitt strategisk plasserte sted under den særdeles flott vedbøtten, som symbol på at livet vokser videre, selv under opphuggede trær. Meget vakkert, og med et sterkt budskap. De samme ekslusive 70-tallsflisene ligger også her, rundt den originale peisen som er hjertet i huset.

Her ser vi den flotte vedovnene som samler familien rundt seg med en god kopp eksklusiv kakao på kalde vinterdager. Ovnen er spennende utformet, svært moderne og tidløs, med en kreativt fargespill og en barnlig gnist. Utformingen av kunstpreget gir stuen en spennende tekstur.

Takk for at De ble med på en liten oppdagesesreise. Vi håndhilses ved en senere annledning.