Archive | Dikt RSS feed for this section

Skvisa motivasjon

5 aug

Hællæ. 

Jeg sitter her og tenker sånn «nå erre på tide å skrive et innlegg på bloggen». Jeg aner bare ikke hva jeg skal skrive om. Eller hvorfor. Så da tenkte jeg å skrive om det. Omtrent.

Inspirasjon er ikke akkurat noe man kan kontrollere. Mannen min lurte på om jeg kunne planlegge å skrive låter så det passa litt bedre, men ikkesant, det ekke sånn det funker. Sånn har jeg det med bloggings også. Bare at nå har jeg lyst til å skrive, jeg bare mangler et tema.

Jeg prøver meg på et uinspirert dikt. Jeg kaller det.. vel, Uinspirert (dikt).

Kjære inspirasjon, jeg trenger deg

det er så mange som følger meg

jeg er uaffektert av forventningspress

men har lyst til å skrive, nevertheless

 

Kjære motivasjon hvor bor du hen?

Jeg trenger litt serriøs skrive-zen

Det er litt for tidlig å drikke vin

Så kom’a, og gjør meg litt skrive-fin

 

Jeg er sikker på at jeg kunne vært en stor poet

Hvis jeg ikke hatt vært så jævlig uinspirert

Jeg kunne skrevet om livet, psykisk, somatisk

Eller vaskemaskiner, særdeles romantisk

 

En fugl på havet som et symbol

på krig og fred og sånn på jord

det ekke min stil, jeg skriver lett

om latter og rot og ting jeg har sett

 

Lol.

 

Nå er snuppa våken, så greit da, du vinner

Jeg får samle bleier, smokker og hva enn jeg finner

Det blikke no Nobel-pris på dette diktet her

Men pytt, det er vel sånn dette vakre livet er

 

Heia uinspirert hverdag. Flest av dem.

En tøff vår

1 jul

Jeg har en bipolar lidelse, en sykdom som gjør livet mitt vanskelig i perioder. Denne våren har jeg vært alvorlig syk. Da jeg var innlagt ved psykiatrisk avdeling skrev jeg dette diktet. 

 

Det er fred i verden når barna sover

store problemer blir små og går over

den stødige lyden av hjerteslag

kan redde en sliten pappas dag

 

Sutte på smokk og hvile hodet

kjærlighet der frustrasjonen grodde

gresset er grønt både her og der

men best av alt er der pappa er

 

To søte sovende under er pledd

han passer på, ikke vær redd

verden er hard, men fanget er mykt

pappa er her, når mamma er syk

Du har så mye tid.

7 nov

Herregud, sorry, det er så hektisk

med jobb og trening og gudene veit, noen avtaler er det lett å glemme

jaja, det går vel bra for deg, du har jo tid nårsomhelst, ikkesant?

du går jo bare hjemme.

 

Åh, hadde jeg bare vært i dine sko

så mye jeg skulle fått gjort!

Endelig starta kafè

Lagt ut nye bilder av cupcakes på instagram hver dag

Og trent. Masse.

 

Kan vi ikke bare møtes i byen da, på en cafè

Babyen kan vel bare sove utenfor så lenge

Neivel, herregud, greit, jeg kan komme til deg.

Mm, innmari praktisk det.

Da spiser jeg først, for du serverer vel ikke lunsj.

 

Så.. hva gjør du med all denne ekstra tiden din

så mye fritid til å gjøre hva du vil

Noen store planer?

 

Joda, du har jo en baby, jeg ser det

men den tar jo ikke så mye tid

i så fall er det du som gir den for mye oppmerksomhet

det skader jo ikke å komme seg ut litt

 

Ja, ok, takk for i dag

litt rart å bare servere en type kaffe

hehe, neida, jeg bare tuller

men jeg foretrekker latte med soya

 

Vi sees snart igjen da vettu

det er masse som skjer fremover

jeg sender deg invites på facebook jeg.

mye konserter og temafester og spaturer og andre morsomme ting

menne.. du blir kanskje ikke med på det du

 

du har forandret deg innmari mye etter at du fikk barn

jeg skal hilse fra resten av jentene, forresten

vi hadde det toppers i Portugal.

 

bilde

Hvalrosspalass

9 okt

Hjertelig velkommen til feberfest i trynet

piggtrådsand i halsen og av og på med dyne

Hjertelig velkommen til hormonhvalrosslogikk

til paracet og sutring og nedpresslogistikk

 

Jeg er ganske muggen, tar det nesten som en mann

og når menn blir sykepyke er det pine, død og brann

og siden jeg i tillegg til lidelsen er FEIT

SOM EN JÆVLA HVALROSS får det bare være greit

 

Nå går jeg inn for landing, så du får hente alt

litt te, litt vann, en paracet, for varmt, for klamt, for kaldt

og når puppene må luftes fordi bh’n er for stram

kan vi se hvor langt du kommer før du har en brukket arm

 

Hvalrosser med feber skal man ikke kødde med

du må vite hva vi trenger, men la oss hvalrosse i fred

Vi krever syke ting og forventer i det stille

og er martyrer og helgener og fortjener det vi ville

 

Nå har kvelden kommet snikende, og hvalross er på plass

Med te med melk og honning i et sofakrokpalass

og jeg sier, kjære, vet du, tusen takk for alt du gjør

men hvis du skrur på FIFA nå, så kan det hende at du dør.

Mitt endelikt.

2 mar

Jeg sitter her og prokrastinerer

forsøker å trylle med etiske sveler

men gleden er ute til lønsj på cafè

og frist for levering fikk ikke bli med

 

Jeg sitter og tygger på helt andre kaker

om faget jeg lærer, kritiske saker

yrkesstolthet, vel, hva er det?

så lenge de står, fornøyd med en «E»

 

Ambisjoner er trusler i dårens palass

sirkus i vente for de som tar plass

flertall er flest, og de er på bånn

det er vågale saker å rekke opp en hånd

 

Bitter er stemmen «karakterene til tross 

kan ikke garantere du blir like god som oss!»

teori er ikke praksis, men se – en korrelasjon!

mellom dyktighet i yrket og ei litta ambisjon

 

De skriker om respekt for sine svakere kort

men de har ingen ting til overs for oss som spiller godt

og vi kan lett forstå dem, det er vår innsikts pest

for de vil aldri selv forstå at de ikke selv vet best

 

Og når vi diskuterer en tankerekketråd

er det mentalismens lekeplass de pekeleker på

så når jeg studerer faget med min tankeblyantspisser

er det faen ikke rart at jeg blir en besserwisser

 

Jeg må tåle slag på slag og kjedsomhetens prat

uten aldri å forgripe meg i reflektivt behag

og når jeg resonnerer med den simpleste logikk

kommer janteloven skrikende med pisspreikpolitikk

 

Om verden er en symfoni og livet et orkester

får vi leve ut i tonene fra instrumentene vi mestrer

og selv om jeg kan spille godt har jeg en drita dirigent

det er ingen fred å finne når man er intelligent

 

Jeg trives godt i eget skinn, det er fint å være her

og jeg har akseptert for lengst at  sannheten den er

jeg hadde hatt det enklere om karakteren min var lav

det ekke mye vennskap i den fjongeste bokstav

 

Nå har jeg skrevet noe, og jeg veit hva som skal skje

folk skal klikke litt i vinkel, og ikke skratte med

de skal ta allting personlig, dette er mitt endelikt

eller vent nå, nei, det stemmer – dette her er visst et dikt.

Knirk fra barnerommet

1 des

Det hendte i de dager at lille bisken sabjeffedust

«jeg er så tøff og passer på» og det er vel og bra

men når klokka er sånn ca ett og mor har sovepust

da er det ikke særlig fett å ha en bjeffedust

 

Lille pjokken skvetter tusen meter i sin seng

og mutter’n hu må trekkes opp og roe liten gjeng

så hyler barn mens hund må ut i hagen og tiss tiss

og fra barnerommet natterstid spilles Josh Grobiss

 

Jeg er etter-boka-mor og tørker kinnet tørt

og tiger’n klemmes mykt og godt men løpet det er kjørt

så titter fine øyne opp, ferdig med sin dupp

og Groban understreker alt med sin «you raise me up»

 

Så sitter vi i tussmørket og spiser grøt med skje

i fjes, på pysj, i hår, i hånd, på gulv og bord et sted

lille venn blir mett og glad og pludrer littegrann

og toget starter nok en gang på vi til drømmeland

 

Så tusler vi i seng og sier natta lille venn

o aj aj aj aj boff og boff, vi sees snart igjen

og jeg kan sveve inn i seng mens hjertet gjør et hopp

for neste gang det knirker, er det fatter’n som skal opp.

 

 

Kaos

4 apr

Jeg slang meg ner med en kaffitår

med føttene heva og bustete hår

sku slappe’a med et ukeblad

men fikk brokk før jeg kom til side tolv

 

Her var’e tips og triks om så mye rart

bare vips og knips og så var allting klart

hvordan bygge et slott på tre kvadrat

og bli slank og pen og deilig uten mat

 

Noen beinrangler på rusletur

viste meg hva moteverden har på lur

og det var dype reportasjer om sunne fromasjer

i en sukkerfritt-som-smaker-dritt-kultur

 

Jeg leste på meg litt kreft i sjela

om vårens trender og hvor bra det ble da

familien på fem fikk sitt drømmehjem

så nå er alle lykkelig og glad

 

Jeg ramla inn i de lekreste hjem

hvor maten i skapet sto i stil med dem

som bodde der i beige og krem

hvor hverdagslivet fort ble et problem

 

 («Neiiida, her er det plass til å leve.»

Det er det dem påstår.

Folka som har evnen til å ha et plettfritt hjem,

helt i tråd med tid og trend,

støvfritt, rydda og lekkert,

selv med fem barn og en hund.

Det skal jeg begynne med også.

Amfetamin gjør nok susen. )

 

Gjør’e sjæl, bli inspirert

til å holde på med alt i all evig het

ikke sett deg ned, du må følge med

så press uttaræ litt kreativitet

 

LH. (Ler høyt, i steden for lol. Aktiv språkutvikling på g.)

 

Det ekke så farlig

sett deg ned

vi tar oss en kaffe

bare lar ting skje

slipper kontrollen løs

lar livet komme å ta oss

det føles så deilig

å leve i litt kaos

 

IMG_0954

Desperasjon i diktform.

15 mar

 

 

Noen ganger bør man lytte til følelsen som sier noe om at heihei, i kveld er ikke kvelden for litterær poesi. I kveld er ikke kvelden for poesi overhodet – i kveld er ikke engang kvelden for rusk og rask plassert på linjer med antydning til rim. I kveld hadde jeg ikke den følelsen, så jeg satte meg ned for å skrive et deilig dikt om livet og fine ting i min sedvanlige lette og passelig humoristiske tone. Etterhvert ble det ble rimelig tydelig at  jeg burde ha hatt den følelsen som sa noe om heihei og ikke no rimings idag og greier. Jeg burde ha hatt den, og jeg burde ha lytta til den. Dengang ei. Makan til produksjon. Jeg tviler på at Jon Hjørnevik blir stolt av detta, for å si det sånn. 

 

Jeg har no torsk i frysern

en topptrent liten sak

den koser seg og trener hardt

og er OK på smak.

IMG_0651

Sku rime litt om middan

men her må det stå muslim

begrensa ord som rimer gitt

på endeordet slim.

IMG_0654

Noen gale turnere

de levde alt for kaldt

de tøyde ut av sinn og sjel

og endte opp som salt.

IMG_0653

Jeg ønsker å bevise

at noen ting tar tid

I to og tyve år

har jeg kalt det Krus-kakkli

IMG_0652

Jeg sitter her å kåler

med ord og teite rim

jeg har no glass og skåler

og en liten tube lim.

IMG_0649

Jeg har så veldig lyst til

å lage fine vers

men jeg hakke riktig formen

så allting blir litt bæsj.

IMG_0149

Jeg blir barnslig her jeg sitter

det er nok ganske sent

det er lurt å gå å legge seg

før jeg blir mer ..frustrent.

Jeg hakke mer å gå på

bør legge pennen død

kleinere og kleinere

desperat og brød!?

Sukk.

Det finnes noen dager

hvor ingen ting blir kult

veldig skumle drager

det ekke noe som rimer.

Dusting.

(Men det går bra. Jeg har toppris. En dag Jon, en dag.)

IMG_0656

Et herlig bøllefrø

16 feb

 

surpomp

Nok en real runde natt for søvnløse foreldre

Som på et halvt års tid har blitt minst tjue somre eldre

Nå går’e mest i gulping, i grimaser og i skills

Til å lokke frem et latterhikst, istedenfor en pils

 Blågrå under øynene i slarkesexy truser

En ung mors bekjennelser når frustrasjon beruser

Trøst og byss og pupp og bønn går faen ikke inn

Og jeg tenker for meg sjæl «nå ryker drittungen på finn»

Så stilner gråten rolig i en smokkesymfoni

Og evigheta tier der på brystkassa mi

Og to små vakre øyne glir igjen, og alt jeg vet

Er at hele verden nok en gang er fylt av kjærlighet

 Døgnrytme og kosestund og hvil og våkenti’

Du styrer skuta fint, jeg trives greit som meieri

Det eneste jeg lurer på, en bitteitteliten bønn

Om kanskje det går an å få en åttetimersøvn

Du kanke mange triks enda, du ekke særlig stor

men du er så veldig levende, du trenger ingen ord

du gurgler og du bæbler og jeg skjønner hvor’u vil

du er et herlig bøllefrø å være mamma til

  Om en liten stund skal du vel tegne på panelet

Og jeg skal ramme inn så alle andre kan få se det

om skrittene som tasses blir de siste tasseskritt

Tenk på hvilken skatt en liten krusedull har blitt

Tidsnok kommer det en tid hvor småttiser blir store

Og ingen barnehender lager fettmerker på bordet

Og alt jeg rydda opp i går det står fortsatt på plass

Og dyna ligger strøken på sin ubrukte madrass

Gulvene kan skinne blankt i timevis i strekk

Og bråkeplastikkdingsene er i en søppelsekk

Og gulosten, den står der den og oster seg i vater

Og ingen små må tvinges til å spise små salater

Det er så lett å si at tiden ikke strekker til

Og at man ikke helt får gjort de tingene man vil

Men oppvask trenger ikke hjelp til puss av første tann

Og ingen støvkorn bryr seg om du synger nattasang

La nå verden bare ligger utenfor og hvile

sett deg ned med meg og se på veslepoden smile

En vakker dag så står vi der og det som er det var

Og vi vil savne alt det liv og kaoset vi har

kjøkkenbern

Haugen i skapet

2 apr

Det veks ein haug i skapet mitt

med skit og søl og krøll

som ligg på lur bak spegelet

og berre ynskjer bøll

 

Han veks i takt med dagane

han ligg der, brei og rå

eg blir redd og vonbroten

og orkar ikkje sjå

 

Så hende det i ny og ne

at eg i nøden går berserk

riv og slit i tusshaugen

og held fram staut og sterk

 

Eg spring med angst og åndenaud

ned trappa til eit rom

kor maskina står å gapar stygt

sulten, klar og tom

 

Eg hiv han inn, smell døra att

og jublar høgt i sky

eg vann, eg vann – for denne gong

så byrjar me på ny

 

«Neste gong, då» seier eg

og så kjem lovnader og ord

om eg tek klesvaska for ho tek meg

då har eg nok blitt stor